Tar kampen for velferdsstaten

BERLIN (Dagsavisen): I dag har Hans Petter Molands «Kraftidioten» norsk premiere. I filmen, som er en fabel om en brøytebilsjåførs hevntokt etter at sønnen hans dør, harseleres det også med det internasjonale samfunnets fordommer over særnorske politiske forhold og velferdsstaten. Stellan Skarsgård, som spiller hovedrollen i filmen, mener filmen peker på verdier vi ikke har råd til å miste.

– «Kraftidioten» har en selvironisk innstilling til velferdsstaten som modell. Og den skandinaviske modellen er det mest fantastiske og unike verden har sett opp gjennom historien. Normalt har mennesker kjempet bare for å overleve fra dag til dag, og tanken om å skape et samfunn der alle skal ha det bra, hvor den råe konkurransen og den sterkestes rett ikke er hovedideen, er jo fantastisk, sier Skarsgård til Dagsavisen.

Kollaps

Det er morgenen etter filmens verdenspremiere. Et fetert internasjonalt publikum under Filmfestivalen i Berlin har tatt poenget med de små sparkene til norsk fengselsvesen og gratis helsevesen. Og de har skoggerledd av sammenligningen av norsk velferd kontra land som er langt verre stilt, til tross for at de har sol og varme hele året. Men det ligger også et alvor i bunnen av den svarte komedien som er filmens bærebjelke.

– Den skandinaviske velferdsmodellen nedmonteres nå mens vi snakker, sier Skarsgård.

– Jeg synes velferdsstaten som idé er uovertruffen og så unik at den burde spre seg. Jo mer jeg jobber i USA, jo bedre ser jeg at vi har det i Skandinavia. I Sverige har vi nå hatt åtte år med borgerlig regjering, og det er nok til at vi ser infrastrukturen kollapse, utdanningssystemet kollapse og helsevesenet kollapse. Alt faller sammen. Sosialdemokratene både i Norge, Sverige og resten av det vestlige Europa har vært tamme og latt dette skje uten særlig motstand. At de har gått med på privatiseringen er et svik, mener Skandinavias mest profilerte internasjonale skuespiller.

Arktisk hovedstad

Med roller i alt fra Lars von Triers filmer til de amerikanske «Thor»-filmene har Skarsgård gjort det til en kunst å veksle mellom de store inntektsgivende filmene og de seriøse kunstfilmene.

– Jeg bryr meg ikke om nasjonalitet når jeg velger prosjekter og regissører. I så måte er jeg veldig bortskjemt. Bare nå under Berlin-festivalen har jeg to kanonroller med to kanonregissører, Lars von Trier og Moland. Jeg er med uansett hva de tilbyr. Når det gjelder «Kraftidioten» så skjønte jeg ikke manus i det hele tatt. Jeg ble litt nervøs, men Moland sa jeg måtte stole på ham. Og da gjorde jeg det. Når jeg ser den ferdige filmen, ser jeg at han har skapt et fiktivt univers som kan klare overdrivelsene. Virkeligheten ville ikke tålt en slik historie med et glass og betong-Oslo som er plassert midt i fjellheimen, som en arktisk hovedstad. Dette eventyret fungerer fantastisk, synes Skarsgård.

Han mener virkelighetens velferdsstat stagnerte allerede for to-tre tiår siden.

– Det var da den mistet sin vitalitet. De sosialdemokratiske partiene satt tungt og langt ned i stolene, og byråkratiet hadde vokst seg for stort. Det fantes ingen vitalitet i ideen lenger. Og sosialdemokratene mistet helt pusten etter østblokkens fall. Det er det vi betaler prisen for i dag. Inntektsforskjellene er mangedoblet selv i våre velferdsland, og prisen vi betaler er at vi ser en framvekst av ekstrempartiene over hele Europa, også i Norden. En av ideene bak velferdsstaten var å skape et samfunn der ekstremkommunismen og -fascismen ikke kunne finne grobunn. Men det vi nå gjør, er å gjødsle grunnen for at disse kreftene igjen skal kunne vokse. I hele Vest-Europa har vi sett framveksten av høyreekstreme partier som et resultat av dette, sier han, og trekker fram Frankrike som ett eksempel.

– Der er det ikke sosialdemokratene som påpeker de økte skjevhetene slik de burde gjort. Det er Marie Le Pen.

– Hvilken vei ser du for deg at Skandinavia går i denne utviklingen?

– Det er opp til befolkningen. Befolkningen i våre land må slutte å tenke på at de skal ha 50 kroner mer i lommeboken i morgen, og heller se hvordan framtida skal se ut både for oss og dem som kommer etter, sier Skarsgård.

Trier dypt fornærmet

«Kraftidioten» er hans fjerde film med Hans Petter Moland, og han ser gjerne at det blir flere. Moland selv har sagt at Skarsgård bringer nye impulser tilbake for hver internasjonale film han er med i.

– Jeg håper at jeg lærer noe for hver nye regissør jeg arbeider med. Forhåpentligvis modnes jeg av erfaringene og av de ulike jobbene, og det er jo ingen tvil om at Hans Petter Moland synes det. Jeg tror han sitter og tenker at «nå sender jeg Stellan ut i verden, og så kommer han tilbake når han har modnet enda mer», ler Skarsgård, som under Filmfestivalen i Berlin også møtte en annen nær venn, Lars von Trier, i forbindelse med den usensurerte versjonen av «Nymphomaniac Vol. 1».

Dansken stilte med T-skjorte påtrykket Cannes-logo og slagordet «Persona Non Grata», som henspiller på da von Trier ble ekskludert fra Cannes-festivalen etter naziuttalelsene på «Melancholia»-pressekonferansen.

– Det er tydelig at Lars er dypt fornærmet på måten Cannes behandlet han. Det forstår jeg. Jeg synes Cannes-festivalen skal be om unnskyldning. Det året hadde Cannes et eget tema, «Freedom Of Speech», på grunn av noen iranske filmer i programmet. Og på denne «Freedom Of Speech»-festivalen så sparker de ut von Trier. Helt utrolig!

– Hva skjer nå med den uklippede versjonen av «Nymphomaniac Vol. 2», blir det Cannes-visning slik det er blitt antydet?

– Etter Lars’ opptreden med «Persona non grata»-t-skjorten i Berlin vet jeg ikke om noen av oss lenger er velkomne til Cannes. Er de vidsynte og intelligente, så tar de spøken og sier unnskyld til Trier og velkommen tilbake. Men det er mulig at de blir fornærmet igjen, og da kan de ha det så godt med den jævla festivalen sin, synes nå jeg da, sier han og flirer på sitt karakteristiske lure vis.

Stellan Skarsgård 
(1951-)

Svensk skuespiller, aktuell med «Kraftidioten», hans fjerde film med Hans Petter Moland.

Regnes som Skandinavias fremste internasjonale skuespiller.

Slo gjennom med «Den enfoldiga mördaren» (1982). Slo gjennom internasjonalt med Lars von Triers «Breaking the Waves» (1996), og har siden spilt i en rekke store amerikanske filmer, som «Good Will Hunting» (1997), Spielbergs «Amistad» (1997), «Pirates Of The Caribbean» (2003), «Engler og demoner» (2009), «Thor» (2011), «The Girl With The Dragon Tattoo» (2011), «Avengers» (2012) og «Nymphomaniac» (2013).

Far til Skarsgård-brødrene, blant dem Alexander Skarsgård fra TV-serien «True Blood».

Kommende filmer er «Cinderella» mot Cate Blanchett og John le Carré-filmen «Our Kind Of Traitor».