Takknemlig for norske lesere

- Hadde det ikke vært for leserne, definitivt inkludert mine kjære norske lesere, hadde «Señor Peregrino» forblitt en enkeltstående roman. Det var innspill fra dem som satte meg på ideen om «La Peregrina». Underveis i den forsto jeg at det måtte bli en trilogi om Peregrinos-familien. «Los Peregrinos», som er klar nå, avslutter denne, sier Cecilia Samartin til Dagsavisen.

Hjemme hos henne på den amerikanske Vestkysten er klokka knapt passert seks om morgenen, men Samartin er våken, glad og skjerpet, klar for en ny dag. Hun kverner og brygger kaffe mens hun snakker i telefonen, og forsikrer om at dette er hennes beste timer, perfekt for et intervju om litteratur, lesning og fellesskap.

- Alt er friskt om morgenen. Naturen, hodet, alt. Kun muligheter på alle kanter!

Glede over møtene

I morgen er hun i Oslo. Siden går veien Norge rundt, med signeringer tre til fem steder hver dag, før hun er tilbake i Oslo til bokfestivalen 12.-13. september. Fryktelig hektisk, men Samartin gleder seg enormt.

- Det er det aller beste jeg vet, å møte lesere. De inspirerer meg voldsomt. Å selge bøker er en ting, men å treffe leserne! Åh! Jeg bryr meg ikke om de kjøper bøkene på signeringene. Folk kommer bare for å slå av en prat. Fantastisk! For ikke å snakke om bokhandlerne. Bokhandlere som liker og leser bøker! Slike har vi knapt igjen i USA. De kunne like gjerne solgt sko, eller epler. Jeg er utrolig takknemlig. Kjenner på dyp og ekte glede over å kunne treffe - virkelig møte, på et dypt nivå - slike fantastiske, kloke, opplyste mennesker som leserne mine, sier hun.

Meningen med livet

Virkelige, ekte og dype møter. Ansikt til ansikt, og i litteraturen. Cecilia Samartin ønsker at bøkene hennes skal gi innsikt. Forståelse og fellesskap mellom mennesker.

- Jeg prøver å vise hvordan livene våre er hektet sammen, med verden og menneskeheten. Om vi bare kan forstå hvilken helt utrolig fantastisk verden vi er del av, hvis vi tar oss tid til å lete etter vår plass i historien og i tida, vil vi også finne meningen med livet!

Store ord, «meningen med livet». Men Samartin ønsker ikke å stresse folk. Tvert om.

- «Forstå vår plass i historien og tida» skal ikke være noe man setter på lista over gjøremål, som å handle hundemat eller ta ut søpla. Det er ingen plikt vi skal ha dårlig samvittighet for ikke å rekke. Det fungerer på et helt annet nivå. Som en måte å se verden, og oppleve den. Mer som en slags ideologi, nesten som en religion. Man skal tenke at man ønsker å behandle andre mennesker slik man selv ønsker å bli behandlet. Være snillere, ha større medfølelse.

Spesielt smarte lesere

Et pågående prosjekt, livet gjennom.

- Jeg husker at jeg en gang leste at «det opplyste mennesket går på jobb, spiser middag, legger seg. Det gjør også det uopplyste». Det er en god oppsummering. Forskjellen ligger i hvordan de to ser livet sitt. Der det uopplyste mennesket bare utfører handlinger, finner det opplyste mennesket mening i det det gjør.

- Du har med andre ord spesielt opplyste lesere?

- Å ja! Så klart! Jeg tror de er mennesker som liker å gå dypere inn i materien, som ikke leser bare for å underholdes, sier Samartin, før hun forter seg å legge til at det selvsagt er helt ok med underholdning også.

Noen svar, men ikke alle

I «Los Peregrinos» har hun tatt ett steg fram i tid, og et langt steg tilbake. Der de to foregående Peregrino-bøkene har en historie i historien og to tidsplan, har denne en legende innenfor en historie i en historie. Hun begynner på slutten, og ender i begynnelsen.

- I «La Peregrina» får Rosa, som er Senor Peregrinos store kjærlighet og Jamilets bestemor, høre om en sigøynerlegende knyttet til det store fødselsmerket både hun og Jamilet har på ryggen. Det er en legende som kaster helt om på livet hennes. Nå får alle lese hvordan den er en slags parallell til nåtidsplanet, hvor hver person i legenden tilsvarer en person i nåtida.

- Mange ble forvirret av slutten på «La Peregrina». Noen forsto den ikke i det hele, noen fattet alt, mens andre igjen skapte egne, fantastiske tolkninger. I denne siste boka lover jeg å rydde opp i en del av misforståelsene. Gjøre noe klarere. Men ikke alt. Noen ting skal få forbli åpne. Jeg foretrekker kunst som viser deg ting som er personlige. Det er også et mål, at alle skal finne noe de opplever som eget i bøkene mine, sier hun.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no