Synger opera i Posthallen

Til daglig er barytonen Stearns operasanger ved Metropolitan Opera i New York. Men den 28. oktober står han på scenen i Posthallen i Oslo og synger hovedrollen i Verdis opera. At den verdenskjente operastjernen kommer til Oslo, får festivalsjef Gjøril Songvoll til å synge ut sin begeistring:

Følg Dagsavisen på

[ Facebook ]

og

[ Twitter ]

!

– Stearns er mildt sagt ingen hvem som helst i operaverdenen. At en såpass liten operafestival som Oslo Operafestival har klart å kapre stjernen, er en skikkelig fjær i hatten, sier Songvoll.

– Dette er en gavepakke for oss. Vi drives på frivillig basis, og da er det ekstra moro når vi får til noe sånt som dette, sier Songvoll, og påpeker at festivalen har hatt store navn på plakaten også tidligere.

– Blant annet har Elizabeth Norberg-Schulz, Knut Skram og Terje Stensvold sunget her. For oss betyr det mye å få med de store, fordi vi er opptatt av å rekruttere unge sangere. Vi synes det er gøy å sette de unge talentene i samme oppsetning som de profesjonelle. De lærer utrolig mye av å opptre sammen med profesjonelle operasangere, sier hun.

Opera til folket

Oslo Operafestival har vært arrangert hvert år siden 2006. Festivalen drives av en gjeng ildsjeler som kaller seg for «Opera til folket». Bak navnet ligger en klokketro på at opera er gøy og folkelig – ikke bare en smal kunstform for eliten.

– Opprinnelig var opera folkelig så det holdt. Dette var jo selve folkemusikken i Italia. Det var først på 1700-tallet at publikum begynte å sitte helt stive under operaforestillinger. Jeg vet ikke hvem det var som bestemte det, men jeg synes at det er en forferdelig dårlig idé. Vi vil at folk skal kunne skravle og kose seg med et glas vin før forestilling og i pausene, men selvsagt ha såpass respekt for utøverne at de er stille under forestillingen, og utdyper:

– Hvorfor klassisk musikk har blitt den eneste musikkformen hvor publikum må være helt stille, det skjønner jeg ikke. Vi vil få tilbake det folkelige ved opera, sier hun.

Opera på trikken

Av den grunn har festivalen arrangert operaforestillinger der folk er: På puber, på trikken og på Oslo S, blant annet.

– Hva er det særeste dere har gjort?

– Det må nok være opera på trikken. Da har vi en egen trikk og en egen trikkefører, som kjører trikken rundt i byen mens forestillingen varer. Sangerne må holde seg fast, og pianisten sitter på et sidesete med elpiano. Et år laget vi en egen opera til trikken: «Trikketryllefløyten», humrer hun.

– Til forbausede blikk fra forbipasserende på gaten?

– Det hender, ja. Et år gjorde vi det slik at trikken stoppet underveis, slik at folk kunne hoppe av og på. En mann som kom på trikken trodde tydeligvis at dette var en ordinær trikk. Han rygget fort ut igjen da han hørte operaariene, ler hun.

Et kall

Å få opera ut til folket beskriver hun som et kall.

– Jeg har sunget opera på de underligste steder. På danskebåten, veterantog, Oslo S, hoteller og restauranter. Jeg har blitt spyttet på av 13-åringer når jeg har sunget opera på Oslo S. Men jeg holder på med dette fordi det er et kall – det er meg og prestene, ler hun.

Belønningen kommer når folk får en positiv opplevelse av det hele.

– Jeg har flere ganger opplevd at folk har kommet bort til meg etter en forestilling og takket og sagt «Jeg visste ikke at jeg likte opera en gang». Men når folk hører en vakker operaarie, så liker de det. Folk liker det når de opplever det live. Det er noe helt annet enn å se opera på TV. Og når man går i operaen og betaler 600-700 kroner for en billett, så blir forventningen en helt annen.

For det er en annen av Songvolls hjertesaker – at operaforestillinger ikke skal behøve å være dyrt.

– Derfor har vi lørdagsopera hver uke, i lokalene våre på Christiania Torv. Vi holder til i det som er Oslo første bevarte rådhus. Her kan man høre opera for 120 kroner, i omgivelser med historisk sus. Og det er lov å ta seg et glass vin, skravle og kose seg.