Annonse
Svend Wam døde søndag. Dette bildet av ham ble tatt i 1998.

Svend Wam er død

Den ene halvdelen av den kjente norske regissørduoen Wam og Vennerød – Svend Wam – er død.

Annonse
Kultur

 

Av Dag Kjørholt

Manusforfatteren og filmregissøren, som egentlig het Svend Wamnes Akstuft, døde på Vestby sykehjem søndag etter et langt sykeleie, opplyser familien hans til NTB. Han ble 71 år gammel.

Med sine sosialrealistiske og samfunnskritiske filmer preget de to filmskaperne godt over to tiår med norsk film. Wam medvirket til å skape 16 spillefilmer, en rekke kortfilmer og flere TV-filmer i perioden 1973 til 1998.

I 1985 mottok han Aamot-statuetten for fremragende innsats for norsk film sammen med Petter Vennerød. I tillegg fikk han en rekke andre priser i inn- og utland.

– Svend Wam er en av de morsomste menneskene jeg har møtt. Han var åpen og sjenerøs. En givende person å samarbeide med, sier Petter Vennerød til VG.

Anerkjent

– Det er morsomt å jobbe med en filmregissør som Svend Wam. Det er få som mener så mye med det han gjør, sa skuespilleren Bjarte Hjelmeland da han ble intervjuet av NTB i forbindelse med Wams film «Desperate bekjentskaper» i 1998.

Åtte år senere trakk Hjelmelands kollega Jorunn Kjellsby fram regissøren og manusforfatteren da hun mottok Amanda-juryens ærespris i Haugesund.

– Jeg klarer ikke å si noe annet enn tusen, tusen, tusen takk. Spesielt vil jeg takke Svend som er den jeg har jobbet mest med. Vi har laget 15 filmer sammen, og han er en veldig god venn. Tusen takk, sa Kjellsby da hun mottok prisen.

Kontroversielle

Det stormet ofte rundt Wam og Vennerød. Med sine gjerne uttrykte politiske filmer og lett gjenkjennelige filmspråk ble de fort en yndet skyteskive. Like fullt var de lenge et begrep i norsk film og har en produksjon svært få filmskapere i Norge kan vise til.

Blant de mange kontroversene var et innslag om dem i NRKs nattradio i 1989 der Sven Egil Omdal, Knut Borge og Torkjell Berulfsen laget et nid-portrett av filmduoen og deres nye film «Bryllupsfesten». Omdal framholdt at publikum så komedien fordi de ikke kom inn på en annen film.

Dette karakteriserte de to som ondsinnet løgn, ene og alene sendt for å skade dem og deres film. I en pressemelding skrev de at de ville ha vurdert et erstatningssøksmål i millionklassen dersom filmen hadde lidd et økonomisk tap som følge av innslaget.

Da portrettet ble sendt, hadde filmen blitt sett av et publikum på 240.000 og var til da den suverent best besøkte norske filmen høsten 1989. (NTB)

Annonse