Kultur

Superheltene er trette

– Jeg føler at jeg har sluttet fred med rollefiguren, sier Hugh Jackman til Dagsavisen om den aller siste filmen i Wolverine-serien, «Logan».

Bilde 1 av 5

BERLIN (Dagsavisen): De amerikanske superheltfilmene er i ferd med å dø ut, som dinosaurene. I James Mangolds film «Logan – The Wolverine», den siste i serien om Wolverine i «X-Men»-universet, er også superhelten i Hugh Jackmans skikkelse en truet art, en døddrukken, desillusjonert og svekket limousinsjåfør ved grensen til Mexico som pleier en enda mer svekket professor Charles X (Patrick Stewart) idet mutantenes tid er i ferd med å svinne helt hen. Filmens mørke, menneskelige tema og visuelle utforming er ikke bare et langt skritt bort fra superheltfilmenes glorete underholdningsmaskineri, men resonnerer med dagens samfunnsutvikling og kampen for frihet og overlevelse. Da filmen hadde verdenspremiere på Filmfestivalen i Berlin i helgen, ble dette understreket på flere vis.

Les også: Frykt og avsky i Berlin

Brexit

– Jeg er flau og skamfull over at landet jeg bor i har valgt å forlate EU, var ordene skuespilleren Patrick Stewart åpnet pressekonferansen etter filmen med, mens Jackman og Mangold senere kunne fortelle Dagsavisen at parallellene mellom virkelighetens grenseoppganger og filmens tematikk, om å krysse grenser for å finne trygghet og framtid, er uhyggelige.

– Da denne historien starter er Logan vettskremt ved tanken på intimitet. Alle han har kjent er døde, han mener helt oppriktig at verden vil være et bedre sted uten han og han synes livet er uutholdelig. Grensene i filmen er både geografiske, personlige og symbolske, det handler om forhold, om intimitet og alt det som alle mennesker på denne planeten må gjennom, sier Jackman.

Les også: Anarkistisk Marvel-galskap

Om å eldes

– For meg må film, selv en stor publikumsfilm, ha en funksjon utover å selge «happy meals» og T-skjorter, sier James Mangold, den visjonære regissøren bak filmer som «Walk The Line» og «3:10 To Yuma», og den forrige Wolverine-filmen. Også Hugh Jackman hadde en klar tanke om at denne filmen skulle representere noe nytt.

– Jeg ville at filmen skulle ha noe av den eksistensielle klangbunnen som Clint Eastwoods «Unforgiven» og som «The Wrestler». Det handler om å eldes, lik soldater som kommer hjem og finner ut at de lærer mer om seg selv i etterdønningene enn under krigen de faktisk har vært gjennom. Denne filmen handler ikke så mye om hvordan kampene utkjempes, men om hvordan krigeren skal få et liv etterpå, hvordan slutte fred med seg selv, mener Hugh Jackman, som sier målet var å gi fansen en film som yter også dem rettferdighet.

– Det er ingen tvil om at jeg er veldig stolt av denne filmen, og av de ni vi har laget er det den som betyr mest for meg. Det er nok også den jeg er best i,

En ny «Logan»

«Logan» blir den siste filmen om Wolverine, i hvert fall med Jackman. Han har levd med rollen i 17 år. I denne siste filmen har rollefiguren nådd bunnen og verden rundt han smuldrer opp, men framtida kommer i form av en liten jente - spilt av Dafne Keen - med de samme knivskarpe klørne som han selv. Det er opp til Jackman og en sluknende professor X å bringe henne i trygghet fra hennes dødelige forfølgere.

– Det er en roadmovie, antakelig den dyreste noensinne. For meg tok den fire måneder av livet mitt, men det var helt spesielt fordi jeg visste at filmen skulle bli siste. Jeg hadde kun denne ene muligheten til å få det perfekt, og jeg gikk til jobben som en golfspiller som skal ut og spille sin siste runde noensinne, og vil derfor at den skal bli perfekt, sier Jackman om filmen, som sammen med «Deadpool» utgjør noe helt nytt i sjangeren superfilmer.

Her er ingen kostymer, ingen logoer, ingen superheltfølelse overhodet, likevel vil den fri til fansen som den mest blodige og voldelige filmen i serien. Filmskaperne hadde noen klare krav til filmstudioet Fox: Det skulle bli den siste filmen i serien, og den skulle bevisst lages slik at den fikk strengeste sensur på kino.

– Jeg synes det var modig gjort av filmstudioet Fox, fordi de ga grønt lys til et prosjekt de visste de kunne fått mye mer igjen for økonomisk om de ikke hadde gått med på at vi skulle lage den med strengeste aldersgrense. Jeg sa meg villig til en film til. For meg var det et enten eller, men for et filmstudio er det ingen enkel avgjørelse. Det er lett for meg som skuespiller å gjøre noe dristig, det er lett for en regissør å være dristig, men lager du film for å tjene penger, så kan hvert valg du tar bli avgjørende for ikke bare din egen karriere og framtid, men også dine ansatte.

Les også: Mutanter med usikker framtid

Seinfeld

De første kritikkene og fanreaksjonene i USA tyder på at Fox får betalt for dristigheten, men for Jackman det uansett stopp.

– Jeg satt sammen med Jerry Seinfeld på en middag, og jeg stilte han det essensielle spørsmålet: «Når visste du at nok var nok?», sier Jackman og fortsetter:

– Han fortalte meg om den siste «Seinfeld»-sesongen han spilte inn og hvilket press det ble lagt på han for å fortsette, og hvor hårreisende mye penger han ble tilbudt for å fortsette, men han var helt klar på at det ikke handler om å slutte mens leken er god, men å slutte før den er over for godt. Da jeg kjørte hjem fra den middagen visste jeg at «Logan» skulle bli den siste filmen.

– Det er også en film om å eldes?

– Ja, jeg tror ikke jeg kunne laget denne filmen for fem år siden, den er et resultat av at vi alle vinner gjennom erfaring. Det er en replikk i «Logan» som jeg elsker: «ikke bli den personen de ser deg som», som går på at man må styre unna alt press, enten det er fra foreldre og andre som vil skape deg til noe du ikke er eller det er et filmstudio som vi ha deg til å gjøre noe du ikke ønsker å gjøre. Vi måles opp mot hverandre enten vi vil det eller ikke, og det er hardt å fullt og helt være deg selv. Jeg føler at jeg er på vei dit, sier han.

Les også: Fra balkongen til Berlin

Mer fra Dagsavisen