Annonse
Charlotte Sieling har stor suksess som TV-serieregissør. Nå er hun dessuten aktuell med spillefilmen «Rivalene», her fotografert på innspillingen av den.

Suksess med serier

Etter «Broen», «Krøniken» og «Forbrytelsen» gikk Charlotte Sieling videre til å regissere serier som «Homeland» og «The Americans». Men actionfilm til 130 millioner dollar gidder hun ikke lage. Ennå.

Annonse
Kultur

 

– Jeg tror det kommer en tsunami av kvinner nå. Regissører, produsenter, fotografer. Det kan godt skje via kvotering. Folk blir alltid sure på det, med jeg bryr meg ikke. Alle ser jo at det kvinnene lager på TV er skitbra! Og lager man bra TV, får man plutselig tilbudet om å komme til USA og lage actionfilm. Vi skal erobre land! Be hverandre om hjelp. Lære å slåss. Ring meg gjerne, kvinner i film! sier Charlotte Sieling til Dagsavisen.

Hun er film- og fjernsynsregissør. Laget tolv episoder av «Forbrytelsen». Fire av «Broen», inkludert den dramatiske åpningsepisoden. Tre av «Krøniken». To av «Borgen». Og så videre. Kort sagt har Charlotte Sieling hatt hånda borti flesteparten av de danske TV-seriene som har gjort eksportsuksess de siste par årene.

Menns historier

Dermed har hun fått tilbud også fra USA. Laget episoder for en rekke profilerte serier, som «Homeland» og «The Americans». Samtidig har hun laget spillefilmer. «Over gaden under vandet» kom i 2009. «Rivalene» (på dansk «Mesteren»), med Jakob Oftebro, Søren Malling, Ane Dahl Torp i hovedrollene, hadde dansk premiere i år. Denne helga vises den også på Oslo Pix, Oslos nye filmfestival.

– «Rivalene» fikk strålende anmeldelser. Bortsett fra to, begge skrevet av unge feminister. De mente jeg viste fram veike, undertrykte kvinner. Det undret meg. Jeg ser «Rivalene» som en totalt feministisk fortelling.

Selv om det er en fortelling med menn i hovedrollene.

– Hele mitt liv har jeg speilet meg i menn. Slik er vår kultur. Det er deres historier vi forteller. Men nå har det snudd, for meg. Jeg er ferdig med mannen. Elsker ham, og gidder ikke drepe ham eller henge ham ut. Men jeg viser hvem han er, for meg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Takknemlig

For kvinner begynner frigjørelsen idet man ikke lenger kan føde barn, mener Charlotte Sieling.

– Da trenger man ikke lenger se sexy ut heller. Slipper å behage menns blikk. Løsrivelse fra menns historie er noe vi har holdt på med de siste tretti åra. Historisk sett er det kun to minutter siden kvinner fikk stemmerett, sier Sieling.

Hun elsker arbeidet sitt, gjentar hun flere ganger. Er utdannet skuespiller og manusforfatter. Ikke regissør.

– Så jeg har alltid hatt følelsen av at å lage film har vært noe jeg har fått lov til. Jeg har laget kaffe til produsenter, i takknemlighet, selv om det kanskje er slikt man ikke bør, sier hun.

Tar styring

I går kom nyheten om at den unisont kritikerroste actionfilmen «Wonder Woman», regissert av Patty Jenkins, spilte inn over 103 millioner dollar i åpningshelga i USA. Det er ny rekord for action regissert av en kvinne.

– Klart slikt betyr noe! «Wonder Woman»s suksess gjør at man plutselig tenker på kvinner også som potensielle actionfilmregissører. Så nå får også jeg tilbud om å lage action med 130 millioner dollar i budsjett derover. Men jeg takket nei. I hvert fall for nå. Jeg har så mange egne prosjekter, sier Sieling.

Hun har flere anekdoter på lager om hvordan hun har blitt behandlet annerledes enn menn blir i bransjen. Men velger å fokusere på det hun har lært av disse. Nemlig at kvinner må ta tydeligere styring. Være mer bestemte.

– Vi må huske det, at mange menn faktisk aldri har arbeidet under en kvinnelig leder! De er ikke trassige, bare uvante med situasjonen. Om kvinner tar ansvar og viser vei, så er det overveldende mange menn som har lyst å bli med. Så vil der jo alltid være en del idioter der ute også, sånne som aldri blir med på noe som helst. Men de er det ikke verdt å bruke energien på. Det er mer enn nok av de andre å ta av.

Fedrenes tap

Også menn trenger støtte, på ett konkret plan.

– På ett punkt er kvinner og menn vidt forskjellige. Jeg ville aldri forlatt mine barn for å lage film. Nå er de voksne. Jeg vil aldri si et vondt ord om den kvinnen som velger å gjøre det menn alltid har gjort, som forlater sine små barn for å lage kunst. Men jeg tenker vel at det faktisk er mennene som har tapt noe her. De som ikke har gitt seg selv lov til å være sammen med barna sine. De må lære seg å komme hjem. Så kan kvinnene gå ut. Det tjener begge på.

Og så er det viktig å huske på at heller ikke alle menn er så voldsomt geniale.

– Mange mannlige regissører er faktisk temmelig dårlige. Forskjellen er at når en kvinne mislykkes, så husker man det. Når en mann mislykkes, så får han en ny sjanse. Men TV er bra, ikke minst for kvinner. Der kan man holde på og øve seg, og av og til lage ting som ikke lykkes, helt til man faktisk får det til. Jeg fikk selv bli god i en slik «vernet bedrift», hos Danmarks Radio (DR, alias «dansk NRK», journ anm.).

Ibsensk familiedrama

Men actionfilm blir det altså ikke med det aller første. I stedet holder Charlotte Sieling på med tre andre prosjekter. En spillefilm om en dansk dronning i middelalderen, tenkt som siste film i en trilogi der «Rivalene» er nummer to. Dessuten en serie, og en film:

– Jeg har nettopp solgt en danskspråklig serie til HBO. Den handler om en familie som møtes på en fest. Så er det en som dør. Som hos Ibsen. Vi holder på med planleggingen nå. Det er den største forskjellen på DR og produksjonsselskapene i USA. Det går så mye kjappere der borte. I Danmark tar man seg tid til fordypning i forkant. Resultatene blir bedre av det. Og så har man i DR holdt stø kurs i mange år, ikke skiftet hit og dit selv om ikke alt man prøver på funker på første forsøk. Folk som får tillit, blir flinkere og flinkere. Jeg holder dessuten på med en andre verdenskrigs-film i USA. Men den ligger litt på vent, siden de andre prosjektene suger så mye tid og energi akkurat nå. Det er en ny situasjon for meg. Et luksusproblem, at jeg ikke rekker over alt jeg vil og får lov til å lage, sier Charlotte Sieling.

I helga holder hun et foredrag, såkalt mesterklasse, i forbindelse med filmfestivalen Oslo Pix.

Kommentar: Gull og gråstein på Oslo Pix (Mode Steinkjer)

Annonse