Annonse
Mirjam Kristensen har skrevet fem romaner. Nå har hun fått femårig arbeidsstipend, året etter at hun gikk ut av Forfatterforeningens litterære råd. FOTO: HILDE UNOSEN

Størst stipend til eks-jurymedlemmer

To av kun tre femårige forfatterstipend gikk i år til forfattere som satt i tildelingsrådet inntil i fjor. – Utelukkende på grunn av høy litterær kvalitet, sier nåværende rådsleder.

Annonse
Kultur

Denne uka ble det kjent hvilke skjønnlitterære forfattere som er tildelt Statens og Forfatterforeningens stipender. Totalt tre forfattere fikk «første­premien», arbeidsstipend på rundt 230.000 kroner årlig i fem år. Helga Flatland og Markus Midré fikk Statens Kunstnerstipend i fem år, Mirjam Kristensen fikk Den norske Forfatterforeningens vederlagsfonds arbeidsstipend for fem år.

To av dem, Mirjam Kristensen og Markus Midré, satt inntil i fjor i Det Litterære Råd, som er Forfatterforeningens (DnF) sakkyndige råd. Dette rådet bestemmer hvem som skal få DnFs egne stipender, og innstiller til statens stipender. Rådet består av ni forfattere som skal representere ulike sjangre, målformer, kjønn, aldre og deler av landet.

Litterær kvalitet

Eirik Ingebrigtsen er leder for det sittende rådet, det som har gikk Kristensen og Midré femårige stipender:

– Stipendene deles ut på bakgrunn av litterær kvalitet. Jeg kan ikke si noe om stipend-diskusjonen og enkeltnavn, men generelt kan jeg si at Både Mirjam Kristensen og Markus Midré er sterke forfatterskap som det ikke er vanskelig å forsvare, sier Ingebrigtsen.

– Men fra utsiden ser det rart ut at to av rådets medlemmer får de høysthengende arbeids­stipendene, de på hele fem år, året etter de selv går ut av Det litterære råd. Er du sikker på at det ikke er vennskap og kjennskap som gjelder her?

– Norge er et lite land. Vi er en liten litterær familie. Mange kjenner hverandre. Selv jobber jeg også i Forfattersentrum, så jeg har vært på turné med mange forfattere, og har møtt folk på Skrivekunstakademiet. Det er vanskelig å finne forfattere som ikke kjenner andre forfattere. Men når vi sitter i rådet, handler det diskusjonen om kvalitet, kvalitet, og kvalitet, sier Ingebrigtsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Samvittighetsfull

Mirjam Kristensen har gitt ut fem romaner siden debuten i 2000. Den siste, «Jeg har ventet på deg», kom høsten 2014, og fikk gjennomgående positiv kritikk. Les Dagsavisens anmeldelse her: Den hemmelighetsfulle øya

– Fikk du femårig stipend fordi du kjenner de rette folka?

– Det er selvsagt vanskelig for meg å kommentere hvorfor de som sitter i rådet nå har gitt meg stipend. Jeg kan skjønne at det kanskje ser sånn ut utenfra, men det med vennskap og kjennskap blir bare spekulasjoner. Jeg fikk sitte i Det litterære råd på grunn av litterære kvalitet, og jeg har fått stipend på grunn av litterær kvalitet. Jeg oppfattet rådet som veldig ryddig da jeg satt der. Vi forholdt oss til Kulturrådets klare regler for habilitet, og deltok ikke i diskusjonen av kandidater vi kjente for tett. Folk vil alltid spekulere, men jeg opplevde prosessen som veldig gjennomsiktig. Alle var veldig samvittighetsfulle. Det ville være dumt om det at jeg satt i rådet gjorde at jeg ikke skulle kunne få stipend etterpå, sier hun.

Faglig forsvarlig

Markus Midré har gitt ut ti bøker, en gjendiktning og en CD siden debuten i 1995. Han har skrevet både romaner, diktsamlinger og barnebøker. Romanen «Et ærlig ansikt» fra 2015 fikk gode kritikker.

– Har du fått femårig stipend fordi du nettopp satt i rådet selv?

– Jeg har vært forfatter i tjue år og gitt ut ti bøker. Jeg har fått stipendet på grunn av det. Jeg har ingen grunn til å tro at det ikke skyldes litterære kvaliteter.

– Men forstår du at spørsmålet melder seg?

– Det vil alltid være kritikk rundt en ordning der forfatterne selv tildeler midler. Det er et skjørt system. Eksistensgrunnlaget for en slik ordning er at man kan forsvare den faglig, og stå for vurderingene som blir tatt. Det er veldig bra at forfattere har mulighet til å utvide forfatterskapene sine ved hjelp av stipender. Alternativet er å ta en annen type jobb parallelt med skrivingen, sier Midré.

Ni forfattere leser

Atten forfattere ble i år tildelt DnFs vederlagsfonds arbeidsstipend på rundt 230.000 kroner årlig i ett til fem år. Atten fikk Statens Kunstnerstipend, også det på ett til fem år og omtrent samme sum, mens ni skjønnlitterære forfattere fikk Statens Arbeidsstipend for yngre nyetablerte kunstnere, og to fikk Statens Stipend for etablerte kunstnere. 224 forfatter søkte på DnFs arbeidsstipend.

Ifølge rådets leder, Eirik Ingebrigtsen, skiller ikke de mellom Statens og DnFs pott i diskusjonen, siden de innstiller til begge støtteordningene.

– Heldigvis og gudskjelov er vi ni kvalifiserte lesere som sitter sammen. Vi leser alle bøkene som kommer ut, og diskuterer søknadene som kommer inn. Når flertallet i rådet peker på kvalitet – på originalitet, god tenkning, og litterært språk, så vet vi at det er en sterk søker vi ser på. Så diskuterer vi videre hvem som skal få langt eller kort arbeidsstipend, eller høyt eller lavt diversestipend, sier han.

Diversestipendene er på 180.000 til 10.000 kroner. Ifølge statuttene kan de «brukes til spesifikke formål som for eksempel kurs-/reisevirksomhet, innkjøp av utstyr og leie av kontor, men også til frikjøp av tid som permisjon fra arbeid eller annet som gir forfatteren tid og rom til å skrive».

Tilbakevirkende

Stipendordningene for forfattere og andre kunstnere blir stadig debattert. Forslag om at forfatternes stipend bør deles ut av en komité der også kritikere, litteraturvitere eller andre grupper er med, er blitt lansert.

– En annen sammensetning av rådet ville kanskje gi en annen fordeling. En kulturbyråkratisk sammensetning av juryen ville kanskje basert fordelingen i  større grad på geografi og kjønn og andre kriterier, der forfattere som har vært gode over tid rykker ut av køen og ikke lenger mottar støtte. Men det er jeg uenig i. Vi må først og fremst stille kvalitetskrav til det som blir gitt ut, og til de forfatterne som får stipender. Det ligger et vanvittig lesearbeid og mange lange diskusjoner i bunnen her, sier Eirik Ingebrigtsen.

Forfatterne som sitter i DnFs litterære råd, kan ikke motta nye stipend så lenge de sitter der.

– Kanskje kan man innvende mot ordningen at de er litt tilbakevirkende, basert på bøker forfatteren allerede har gitt ut. Men stipendene skal bidra til langsiktig bygging av forfatterskap. De handler ikke om å være flinke å skrive søknad, eller å kjenne de rette folkene, men om at man har skrevet gode bøker fra før. Når rådet består av andre forfattere, forstår de hvilket arbeid som ligger bak, sier Mirjam Kristensen.
 

Annonse