Store menn og glemte damer

Lyden fra orgelet er mektig her inne i Uranienborg kirke en tidlig morgenstund. Oppe på galleriet sitter organist Inger-Lise Ulsrud og spiller et utdrag fra Signe Lindemans «Passacaglia og fuge» for Dagsavisen. Det er bare en liten smakebit på den matinékonserten hun skal holde under årets Oslo Internasjonale Musikkfestival, som åpner i dag.

God hukommelse

Årets profil på festivalen er blant annet å løfte fram kvinnelige komponister og musikere fra den klassiske musikkhistorien fram til i dag. Under konserten sin vil derfor organist Ulsrud gjøre sin del ved å spille stykker av både den norske komponisten Signe Lindeman (1895-1974), og den franske komponisten Jeanne Demessieux (1921-1968).

– Demessieux har jeg hatt et musikalsk forhold til i mange år. Demessieux er alltid med meg, og har vært et forbilde for meg som kvinnelig organist. Hun var både komponist og konsertorganist, med et internasjonalt ry, sier Ulsrud.

– Hun var også ansatt som organist i La Madeleine-kirken i Paris. Hun ble bare 47 år, men rakk å skrive mye orgelmusikk. Hun står fortsatt på konsertprogrammer over hele verden, og er godt kjent ennå, forteller Ulsrud, som kan bekrefte det Dagsavisen har lest: At Demessieux hadde så god hukommelse at hun kunne utenat 2.500 orgelverker, av komponister som Bach, Liszt og Duprè.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lindeman-slekten

Inger-Lise Ulsrud har også «alltid» hørt om Signe Lindeman, som kom fra den kjente musikerslekten. Hennes bestefar var selveste Ludvig Mathias Lindeman, mens faren hennes Peter var den første organisten her i Uranienborg kirke. Signe Lindeman komponerte ikke så mye som sine forfedre, men underviste i mange år ved Musikkonservatoriet i Oslo. Hun var enslig mor til to tvillinggutter, og kan ha slitt med karrieren sin av den grunn.

– Siden faren hennes arbeidet her i kirken, var hun nok innom her, hun også, sier Ulsrud, som selv begynte som kantor i Uranienborg kirke 2000. Ved siden av å være professor og organist, er hun en av Norges få kvinnelige improvisatorer.

– Fram til nå hadde jeg aldri hørt noe av Lindeman, og heller aldri spilt noe av henne før. Så jeg syns det var på tide, ikke minst siden festivalen i år skal ha en kvinneprofil.

Store menn

Årets internasjonale kirkemusikkfestival vil ellers markere at det er 500 år siden teologen Martin Luthers teser, og 250 år siden komponisten Georg Philipp Telemanns død.

Festivalen vil også rammes inn av ytterligere to store menn og deres mesterverk: Johann Sebastian Bachs «Johannespasjonen» åpner festivalen i Oslo domkirke i kveld, mens Wolfgang Amadeus Mozarts aller siste mesterverk, «Requiem», skal framføres på avslutningsdagen den 26. mars. Det er første gang Mozarts Requiem framføres under Oslo Internasjonale Musikkfestival, og det blir urfremføring av en helt spesiell tolkning. Dirigenten og musikkforskeren John Butt har gått til kildene, og laget en rekonstruksjon av verket slik man mener det ble framført første gang i 1791. Det er det skotske koret og orkesteret «Dunedin Consort» som framfører Requiem i Oslo domkirke.

Les også: Oslobarna som brenner for Mozart, Bach og Beethoven

Poesi fra fengselet

Men før det skal en rekke kvinnelige komponister og musikere fram i scenelyset. Folkemusikerne og komponistene Benedicte Maurseth og Berit Opheim skal urfremføre det nye verket «Tidekverv», Cecilie Ore kommer med sitt nyskrevne verk «Dead Pope on Trial», folkemusiker Sinikka Langeland tolker dikt av nobelprisvinner Tomas Tranströmer, og det har allerede blitt oppmerksomhet rundt «Prison Poems», der diktene til iranske lyrikeren og politiske fangen Ahvash Sabet tolkes med toner og opplesning.

Neste lørdag skal også Inger-Lise Ulsrud i ilden med sin konsert, nettopp her, bak orgelet i Uranienborg kirke. Det blir nok mye lyd da også. Hun skal være kjent for å «spille hver konsert som om den var den siste».