Kultur

Stillheten etter det vonde

Kunstner og dramatiker Kate Pendrys vonde barndom er blitt til danseforestilling etter at Pendry fortalte koreografen Hege Haagenrud om morens avskjedsbrev.

Bilde 1 av 6

Se flere bilder fra forestillingen over!

«Kjæreste, dette er bare for å fortelle deg at jeg ikke lenger er her, at du var den viktigste personen i livet mitt. Du ga meg så mye glede. Jeg er lei for at jeg sviktet da du trengte hjelp som mest. Resten er stillhet».

De hadde ikke snakket sammen på flere år da Kate Pendry mottok avskjedsbrevet fra sin mor. Moren var da allerede død av kreft. «The rest is silence», ble ordene som skulle sette punktum for en smertefull mor-datter-relasjon.

Tøff barndom

Kate Pendry er performancekunstner og dramatiker, har vært husdramatiker ved Dramatikkens hus, og har markert seg blant annet med stykker som «Erasmus Tyrannus Rex» som hun fikk Ibsenprisen for i 2010. Nå er det Pendrys vanskelige barndom, med blant annet vold og spiseforstyrrelser, som er materialet når koreograf og venn, Hege Haagenrud lager danseforestilling ved Dansens Hus.

– Kate og jeg er gode venner fra før. Jeg er alltid ubevisst og bevisst på jakt etter nye ideer. Vi satt på kafé en dag og hun begynte å fortelle meg om avskjedsbrevet hun fikk fra moren sin. Moren beklaget at hun ikke hadde vært til stede for henne, og avsluttet brevet med «the rest is silence», resten er stillhet. Morens budskap var at hun elsket Kate, og at hun er der, men at hun ikke er mer. For min del, som jobber mye med bevegelse knyttet til ord, så oppsto tanken: Hva er igjen da, spør Haagenrud.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Grusomme hemmeligheter

Pendry ønsker ikke å la seg intervjue om forestillingen, men har gitt et intervju til Dansens Hus eget magasin, der hun sier:

– Som folk flest fra middelklassen går jeg nå til en psykoterapeut, og hun hadde aldri tidligere hørt om et menneske som ville eksponert et slik materiale på denne måten. Men vi har kommet fram til at det er bra. Jeg har tilbrakt livet med å holde på grusomme hemmeligheter, det har vært definerende for min karakter, men det å legge lokk på ting fører bare til kreft og det som verre er. Men jeg har et sterkt selvkontrollerende element, og etter mange års arbeid – en høy kritisk selvbevissthet om hva som er bra materiale eller ikke for scenen. Og det er i hvert fall sikkert at det blir mye å le av her.

Haagenrud tenkte først at det ville bli for privat å lage en forestilling om venninnens traumer.

– Jeg skrev en mail til henne, og forklarte hva jeg tenkte, og hvordan historien hennes trigget noe hos meg. Reaksjonen til Kate var «yes!», forteller hun.

Bulimi og selvskading

Til opptak av ordene fra Pendry, beveger de fire danserne Ingrid Haakstad, Stian Danielsen, Marie Male Kalstø og Anne Lise Pettersen Rønne seg. De har kostymer strikket i tykt, hudfarget garn.

– Hadde jeg ikke sett Kate, så hadde jeg tenkt at hun var så fet at hun ikke kan gå, ut fra hva hun sier om seg selv. Kostymene skal gi opplevelsen av at danserne bærer den vekten Pendry selv tenker at hun bærer, forteller Haagenrud.

Pendry snakker om bulimi, bildet hun har av egen kropp, sex, selvskading, og leser brevet fra moren. Ulike barndomsminner dukker opp.

– Jeg kjenner på et stort ansvar, særlig fordi Kate er min venninne, og fordi hun har vist meg denne tilliten. Å bruke hennes materiale gjør prosjektet sårbart, men samtidig må jeg ha såpass distanse at jeg kan vurdere hva som er interessant i denne konteksten.

– Hadde ikke Kate vært så kompromissløs i utgangspunktet, så ville det blitt vanskeligere. Hun vet veldig godt hva hun gjør, og jeg er ikke redd for at hun kommer i ettertid og angrer, sier Haagenrud.

Insisterende

Hun tror forestillingen vil bli ganske insisterende.

– Men det er også på sin plass. Det er kanskje sånn det oppleves å være i et hode med et slikt tankekjør, sier Haagenrud. Hun tror dessuten Pendrys historie kan vise sårbarheten, bak fasaden, og at dette er noe mange kan relatere til.

– Mange lever i en valgt offentlighet i dag, der man iscenesetter seg selv, viser seg fram. Om konsekvensene av det er tydelig for folk stiller jeg meg tvilende til. Vi ser videoer av mennesket på det mest sårbare lagt ut på YouTube, for eksempel. På en måte er det fantastisk at noen gjør det, men samtidig er jeg usikker på om de vet hva de gjør, sier Haagenrud.

Les også: – En del ballett har en tendens til å være støvete og lite aktuelt

Mer fra Dagsavisen