Spikrer paller for Tøyensenteret
Med paller og kunstnerisk aktivisme håper Mikkel Strandbygaard og Matti Lucie Arentz at folk skal se handlesenteret på en ny måte.
Det er formiddag på Tøyensenteret i Oslo. To narkomane krangler. Noen pensjonister sitter på benkene og en ung gutt leker med et balltre og en liten ball. Det har også nylig blitt satt opp flere trepaller mellom de små butikkene. Ved første øyekast ser de ut som alminnelige trepaller, men ved nærmere ettersyn blir det tydelig at de har ulike funksjoner.
Utenfor kiosken har pallene blitt snekret om til høye bord som skal fungere som kafébord, utenfor blomsterbutikken har treverket blitt gjort om til hyller der blomster kan stå, det har blitt bygget møbler, plantet grønt og bygget scene. Senere skal det lages strand, strandmøbler og smoothiebar ved fontenen. Det ser ut til at ikke alle forstår hensikten med prosjektet og gullsmeden på Tøyensenteret klager over rot utenfor butikken. De nye konstellasjonene er en del av Tøyenkontoret sin strategi for å få flere beboere til å få eierskap til plassen de bor. Nå gjelder det bare å få folkene til å forstå hva dette handler om. Det er ikke alltid så lett med kunst.
- Tøyenkontoret er et åpent prosjektrom med fokus på kunst, urbanisme og lokalutvikling på Tøyen, forteller Matti Lucie Arentz.
I sommer arrangerer hun og Mikkel Strandbygaard Tøyen Hageklubb. Det er et tiltak hovedsakelig for ungdom, men også alle andre som bruker Tøyensenteret. Hele denne uka kan barn og ungdom mellom 8 og 18 delta på VJ- & hiphop-workshops. Klokka tolv hadde derimot ingen kommet.
- Det er rolig mandag og fint vær. Vi tror flere vil droppe innom i løpet av uka. I området rundt Tøyen er det mange som ikke har hytte og et sted å reise vekk i sommer. Vi ønsker å gjøre Tøyensentret til et sted flere kan henge ute, sier Arentz.
Fra bunnen
Prosjektet handler ikke bare om at ungdom skal ha noe å gjøre i ferien. Strandbygaard, som er byplanlegger og Arentz som er kunstner ønsker å legge til rette for en mer demokratisk byplanlegging der beboerne har større eierskap til prosessene som skjer rundt.
- Dette er et forskningsprosjekt og vi ønsker å se på hvordan kulturelle aktører kan bidra i byutviklingen og hvordan vi kan få det til å fungere. I mange utviklingsprosjekter har ofte prosessene gått for lang tid før de når fram til publikum. Da er planene allerede lagt. Dette må snus opp ned. Folk må delta tidlig. Dette henger sammen med hvor de økonomiske og politiske interessene ligger. Det er et problem, sier Arentz.
Tøyenkontoret mener at de allerede ser positive resultater av prosjektet mens de henger ut og snakker med folk, der de er. Tøyensenteret skal nå rustes opp og Tøyenkontoret håper deres faglige vurderinger vil bli hørt.
- Vi ser på hvem som bruker plassen og snakker med dem. Det siste halvannet året har vi jobbet opp mot de fem eierne av selve bygningsmassen Tøyensenteret. Vi ønsker å fortelle at man ikke kan starte på toppen, men at god utvikling starter med folks drømmer og tanker om stedet. I starten så det ikke ut til at de forsto viktigheten av å starte på grasrotnivå, men etter hvert har de fått øynene opp for at vår metode i forhold til byutvikling kan gjøre deres prosess bedre. Nå står diskusjonen mellom eiere og hva Oslo kommune skal gjøre økonomisk. I påvente av denne diskusjonen utfører vi nå vårt prosjekt, forteller Arentz.
Kurs i lyrikk
Hver dag denne uka kan ungdom komme på Tøyensenteret klokka tolv, enten det kun er for å henge ut, VJ-kurs eller gå på rap- og lyrikkverksted med Cezinando og Emire & Lillebror. På lørdag blir det konsert og grilling på Tøyensenteret. Dette er bevisste strategier for å involvere nye mennesker i byrommet.
- Vi tar den frie tenkningen om byplanlegging og tar den ut i byen. Det må jobbes med helt ned på gateplan og vi utfører det nesten som et kunstprosjekt fordi dette er på kanten av reguleringene, sier Strandbygaard.
At prosjektet ikke lar seg enkelt definere har også gjort det vanskelig å få støtte. Tøyenkontoret drives på frivillig basis.
- Vi har slitt med å få penger av Oslo kommune sentralt fordi søknaden går til kulturetaten og de har tilsynelatende ikke nok kompetanse om denne om denne type kunstfaglig utvikling. De har heller ikke nok kunnskap på området og derfor gir de ikke penger. Prosjektet er i en gråsone, men er en viktig del av den moderne kulturelle byutviklingen. Politikerne har i flere år snakket om at noe må gjøres på Tøyen, og når noen tar utfordringen er det påfallende at Oslo kommune sentralt ikke kan støtte prosjektet, mener Strandbygaard.
Tøyenkontoret mener at integrering funker best om menneskene har eierskap til plassen de bor.
- Det viktigste vi jobber med er å få folk til få eierskap til plassen. De menneskene som ser denne plassen hver dag og de menneskene som skal bruke den. Vi ønsker at folkene i større grad er medvirkende for å skape dette rommet og skape en sterk identitet. Ofte er «identitet» bare et totalt design i byplanlegging innbyggerne må forholde seg til etter det har blitt tvunget ned over hodet på dem. Følelsen av å være deltakende er viktig, Hvordan mennesker skal passe inn i byrommet må formes fra bunnen. Vi prøver å fungere som et verktøy for beboerne sånn at de kan komme litt nærmere og få sagt fra hva de ønsker med senteret, avslutter han.
charlottem@dagsavisen.no
«Politikerne har i flere år snakket om at noe må gjøres på Tøyen, og når noen tar utfordringen er det påfallende at Oslo kommune sentralt ikke kan støtte prosjektet.»
Mikkel Strandbygaard
tittel
