– Dette minner om musikalsk apartheid, mener Anne Danielsen, som forsker på populærmusikk ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

Bakgrunnen er at Dagsavisen i går avslørte at NRK P2 skal kutte pop og rock fra sine programmer, til fordel for musikk de mener er innenfor deres «kjerneområder», nemlig klassisk, jazz, folkemusikk, viser og verdensmusikk.

– Ordentlig synd

– Jeg skjønner at P2 ønsker å lage en skarpere musikkprofil, men det er svært betenkelig at de som legger så mye ressurser i å lage god radio, knytter programmer med solid innhold opp mot musikalsk utestenging. Jeg forstår ikke hva de er så fryktelig redd for. Det hele vitner om en forferdelig gammeldags angst for visse former for musikk, sier hun.

Artist Anne Grete Preus er blant dem som vil savne popen og rocken når den forsvinner fra kanalen:

– Jeg er P2-entusiast, og syns det er ordentlig synd at kanalen ikke lenger vil sende høykvalitets pop og rock, sier hun.

Rune Kristoffersen i plateselskapet Rune Grammofon, tror P2 gjør en feil:

– Generelt syns jeg det er positivt at P2 tar vare på musikksjangere som vanligvis ikke får radiospilletid. Men det virker som om mye oppegående norsk musikk kan falle utenfor fordi det ikke «passer inn», og det blir dumt, sier han.

– 50-talls

Det er nemlig masse musikk som er vanskelig å sjangerfeste. Å kalle noe for pop, elektronika, rock eller jazz kan ofte bli for snevert, ettersom mye musikk er en mellomting mellom flere sjangere.

– I 2007 er det unaturlig å skille mellom populærmusikk og «annen» musikk. Hvis begrunnelsen er frykt for at P2 skal oppfattes som en populærmusikkanal, syns jeg det er veldig rart. Rart og skuffende, sier Tom Skjeklesæther, musikkommentator, manager og køntrientusiast.

Joakim Haugland, som er mannen bak Smalltown Supersound, mener det blir rart å la være å spille musikk med åpenbar nyhetsverdi, bare fordi den er «feil» sjanger:

– Det blir litt 50-talls. Jeg er ikke journalist selv, men kan ikke forstå annet enn at det må bli dårligere kvalitet på programmene om man legger så stramme bånd på journalistene. P2 er allerede en smal kanal. Den trenger ikke å bli enda smalere, sier han.

Mot formatering

En av dem som kjenner NRK fra innsiden, jazzforkjemper og programleder Knut Borge, syns derimot ikke det gjør så mye om pop og rock forsvinner ut av P2.

– P2 trenger ikke spille listepop. Men det er viktig at P2 håndterer dette ordentlig. Vi trenger en fortløpende diskusjon om hvilken musikk vi skal spille, og hvordan vi vurderer den, mener han.

Det som plager Borge mest, er at også P2 skal begynne å bruke såkalt musikkformatering, slik de allerede bruker i P1 og P3. Litt forenklet betyr det at de som jobber i kanalen skal bruke dataverktøy til å velge ut låter til programmene sine, i stedet for å plukke ut musikken selv.

– Jeg er mot formatering. Det burde være totalt unødvendig i en kanal som P2, hvor det jobber så mange fagfolk som vet hva de driver med. P2-journalistene er i full stand til selv å velge ut hvilken musikk som passer i programmet. Og skal man likevel drive med formatering, må man i hvert fall ha ordentlige, proft oppsatte spillelister å forholde seg til. Det har man ikke nå, og jeg frykter at det kan gå ut over kvaliteten, sier Borge.

Tilbake i tid

De fleste radiokanaler driver imidlertid med formatering.

– Det handler om å spisse seg inn mot kjernepublikummet. Men jeg tror det er lettere å forfattere om man definerer det ut fra det man vil høre, ikke ut fra det man ikke vil høre. Det er all grunn til å være urolig over omleggingen P2 nå har satt i gang. Utestenging av visse sjangere kan bety at det blir mindre interessant norsk musikk i radio. Jeg definerer meg selv som en del av P2s kjernelyttergruppe, og jeg elsker pop og rock, sier Anne H. Lorentzen, som forsker på populærmusikk ved Høgskolen i Telemark.

UiO-forsker Anne Danielsen ser historisk på P2s nye planer:

– Da jeg jobbet i musikkredaksjonen i P2 i 1993, diskuterte vi om vi skulle utelukke såkalt populærmusikk fra P2-menyen. Vi lot være, så det er jo underlig at P2 bestemmer seg for å gjøre det likevel, 14 år etter. Historien går bakover, sier hun.