Annonse
Pernille Sørensen forfatterdebuterer med «Tubaluba», en samling tulledikt for barn. Her skriver hun om alt som er viktig i barns liv, som forelskelse, sjalusi, pinnesamling og karrieredrømmer.

Skriver tulledikt for barn

Pernille Sørensen debuterer som forfatter med humoristiske dikt for barn. Det synes hun er kjempeskummelt.

Annonse
Kultur

– Det begynte med at jeg skrev noen tulledikt for mine egne barn. Barna mine er veldig glad i moroversene til André Bjerke, så de hadde vi lest en milliard ganger.

Derfor skrev jeg noen vers om ting som jeg vet de brydde seg om.

Forfatterdrøm

En telefon fra Gyldendal førte til at Sørensen sendte inn diktene til forlaget. Nå har diktene blitt samlet i boka «Tubaluba».

– Inne i mitt indre har jeg hatt en bucket list på at det ville være gøy å lage en bok før jeg fylte 50. Men jeg var litt usikker på om det som var morsomt for mine barn også var interessant for andre. Det hadde jo vært litt flaut hvis forlaget hadde syntes at det jeg skrev bare var sånne middelmådige hjemmedikt.

Hun er vant til å stå på en scene med standup show. Men å skrive dikt for barn synes hun er skikkelig skummelt.

– Hvis du står på scenen og fortelle en vits som ikke funker, så kan du fortelle en ny. Det kan man ikke med en bok. Nå skal den leve på egen hånd, uavhengig av meg.

Boka er illustrert av Jens Kristensen. Sørensen er full av lovord.

– Illustrasjonene er fantastiske, og jeg føler meg trygg på at bildene kommer barna til å elske uansett. Jens har laget illustrasjoner med mange detaljer, man oppdager stadig ting i tegningene man ikke hadde sett før. Han har skjønt veldig godt hva jeg hadde inne i hodet mitt, han har fått det til å se ut sånn som jeg hadde sett for meg og mer til.

Monstre under senga

I «Tubaluba» skriver hun om det som er viktig i livet når man er mellom 3 og ni år: pinnesamlinger, sjalusi, sinne, forelskelse, familieliv med helsøstre, halvsøstre, stesøstre og bonusmammaer, karriereplaner og monstre under senga.

– Jeg har rått og kynisk tatt for meg ting som mine egne barn er opptatt av, og utnyttet de på det verste, flirer hun.

– Alle barn er jo engstelige for at det ligger et monster under senga, selv om det er lite empiri som underbygger det. Hadde det vært støv under senga så hadde det jo vært mye mer logisk.

Et av diktene handler om barns trang til å ta med seg pinner hjem - selv om man allerede har 30 pinner liggende hjemme på rommet.

– En samling av pinner og stener er utrolig viktig for barn. Det er nesten som dop, de bare klarer ikke å la den pinnen ligge, selv om man har en pinne som er helt lik. Som barn kan jeg huske at jeg drev og knuste stein til støv og hadde med et helt kremmerhus fullt av steinstøv hjem. Jeg kunne ikke fatte hvorfor mamma mente at det måtte være ute i hagen.

Rim som fenger

At det måtte bli dikt på rim var det aldri noen tvil om.

– Dette med rim er jo noe som barn liker veldig godt. Hvis du har tre barn i baksetet og gir dem i oppgave å finne på fem ord som rimer på katt, så er alle med. Det er en oppgave man kan løse som er innenfor rekkevidde. Hvis man finner på et rart ord som rimer, så er det ekstra gøy. Når noen kommer på ordet fnatt, så ler alle.

Selv elsker hun rim.

– Inne i mitt hode er det ingenting som er så tilfredsstillende som å finne det perfekte ordet som rimer, som både gir innhold og også fungerer som en vits. Det er som et mattestykke som går opp. Og omvendt er det veldig lite tilfredsstillende å stå fast og ikke ha nok stavelser til å fylle den verselinjen.

Muntre

Som barn kunne Pernille Sørensen triste dikt som «Ingrid Sletten av Sillejord» og «Eventyr til Ellen» av Herman Wildenvey utenat.

– Jeg skulle prøve å deklamere «Eventyr til Ellen», med verselinjen «Du kjære lille pike, som ligger og skal dø» for foreldrene mine, men begynte bare å gråte. Så mine egne dikt er mye lettere i tonen, ler hun.

– Det handler om store følelser her også, som sinne, sjalusi og sorg, men jeg har gjort det mer i lightversjonen.

Et av diktene handler om en jente som er kjempesint fordi hun er sjalu på lillebroren sin.

– Mitt største håp er at en eller annen seks år gammel jente skal lese dette diktet og tenke at «Yes, det er akkurat slik det er».

Annonse