Kultur

Sjøfrontens hemmelige sider

Sommerens åpning av Havnepromenaden skal hjelpe oss å oppdage havnefrontens mange perler. Men er det nok med noen oransje konteinere som er satt på høykant?

Bilde 1 av 3


ARKITEKTUR
«Havnepromenaden»
Ni kilometer trasé langs Oslos havnefront, åpnet 14. juni 2015
Arkitekt: MMW
Landskapsarkitekt: Bjørbekk & Lindheim
Design og branding: Grid Design
Tekst: Halogen
Oppdragsgiver: Oslo kommune

Havnepromenaden ble lansert med brask og bram lørdag 14. juni. Den er kommet i stand for å markere at oppgraderingen av havnefronten er godt i gang. Mest vellykket er promenaden langs Langkaia vis-à-vis Operaen ved Børsen og Havnelageret. Her har landskapsarkitektene fått utfolde seg med benker, skateramper og variert beplantning i buktende bed. En del av disse plantene kom til Norge med ballastjord på seilskutene, noe det har vært forsket på de senere årene. At det har bidratt til biologisk mangfold er én ting. Noe annet som gjør denne informasjonen aktuell, er diskusjonen om fremmede arter som fortrenger andre vekster, sist synliggjort gjennom Vegvesenets årlige forsøk på å utrydde Lupinen, som de selv har plantet langs våre riksveier.

Noe av dette kan vi lese om på en oransje container som står ved Havnelageret. Disse er Havnepromenadens viktigste elementer. I tillegg til å være visuelle markører som gir deg et mål å gå mot, er de også bærere av informasjon. På store plakater festet til den ene siden fortelles historier fra nærområdet, det gis fakta og opplysninger av ymse slag. Dette er historiefortelling av god kvalitet som levendegjør lokalhistoriens mer eller mindre hemmelige sider. Og selv om man kan savne enkelte ting, er det positivt å se hvor mye og variert informasjon de har fått med på plakatene. Tekstene suppleres av kjente Oslo-dikt og -sanger og flotte tegninger med motiver fra havneområdet. Tekstenes opphavsmenn og -kvinner er behørig nevnt, men trioen bak de flotte tegningene fra tegneserien Krüger & Krogh –Bjarte Agdestein, Ronald Kabicek og Endre Skandfer– er ikke navngitt på informasjonsplakatene.

De er ganske flotte å se på, de oransje konteinerne. De kommer i varierende størrelse, de er satt på høykant, og de fire sidene er dekorert med grafiske symboler, store tegninger og informasjon. Det er 14 konteinere fordelt på en ni kilometer lang strekning fra Kongshavn i øst til Frognerkilen i vest. I hverdagens praktiske kaos er det for langt mellom enkelte av dem, og når merkingen på fortau og gangveier enkelte steder er utilstrekkelig, kan man fort miste ruten. Samtidig vet man jo at man skal følge havnefronten, så det er ikke så mange mulighetene til å gå feil.

Turen kan tas i ett strekk eller stykkevis og delt, og det er alltid noe å oppdage. Underveis kommer du for eksempel forbi det nye havsbadet ytterst på Sørenga-utstikkeren. Det ble åpnet 25. juni, og Sørenga sjøbad er bedre tilrettelagt for variert bruk enn den lille stranden på Tjuvholmen. Anlegget, som er designet av LPO Arkitekter i samarbeid med Kristine Jensens tegnestue, er blitt riktig elegant. Det har tilbud til både konkurransesvømmere, småbarnsfamilier og vanlige badeglade, og tilbyr den beste muligheten for å bade i Oslo sentrum.

Initiativet til Havnepromenaden er kommunalt, og samarbeidet med private grunneiere er så som så. Man kan forstå at Aker Brygge ikke vil ha oransje piler og markører på det nye steinbelegget langs sin promenade, men de små skiltene som er plassert litt tilfeldig langs Havnepromenadens trasé er ikke tilstrekkelig. Det er en formildende omstendighet at ruten er ganske opplagt på denne delen av strekningen.

Enkelte steder kan det være vanskelig å komme fram, men ruten gir også overraskelser for de fleste. Den er for eksempel lagt over gangbruen fra Sørenga til Sukkerbiten utenfor Operaen. Arkitekt Magne Magler Wiggens smått legendariske konteinerhus tjener som informasjonssenter for Havnepromenaden. Foreløpig er utstillingen ganske enkel, og meningen er at den skal utvikles videre. Konteinerhuset ble første gang vist på Momentum-biennalen i Moss i 1998, men ble tegnet allerede i 1995. Etter en omskiftelig tilværelse har det stått permanent ved Sukkerbiten de senere årene.

Fjordbyen Oslo er en gammel drøm som fortsatt har et stykke igjen til fullføring. Ideen ble lansert på 80-tallet med utbyggingen av Aker Brygge som første synlige bevis. Planen kom i stand som en følge av store omveltninger der verftsindustrien ble lagt ned, og oppfinnelsen av konteineren i 1955 førte til at havneområdene mistet sin funksjon. (Det skader jo ikke å bli minnet om at Aker Brygge tidligere var et skipsverft.) De siste tiårene har ideen om Fjordbyen vært holdt i live med varierende entusiasme, og fortsatt står viktige eksempler som Munch-museet og Filipstad-utbyggingen igjen.

Havnepromenaden er et element som gjør Oslo mer attraktiv for både fastboende og tilreisende. Reelt sett er det et stykke igjen til vi kan snakke om en sammenhengende promenade, men det er vel med Havnepromenaden som med andre ting i Oslo: Vi tar ett skritt nå og ett skritt da, og så blir det vel ferdig til slutt?

Mer fra Dagsavisen