Annonse
Kritiker Tom Egil Hverven (bak), leder for Gyldendals legatstyre, deler ut Gyldendalprisen 2011 på 400.000 kroner til Karl Ove Knausgård, etter utgivelsen av «Min kamp 6».

– Servil? Det kjenner jeg ikke igjen.

Litteraturkritiker Tom Egil Hverven avviser kritikken mot Knausgård-anmeldere.

Annonse
Kultur

 Servil betyr underdanig. Der kjenner jeg ikke igjen verken meg selv eller andre som skrev om «Min kamp 6».

Det sier Tom Egil Hverven, hovedanmelder i Klassekampen, og en av Norges mest profilerte litteraturkritikere de siste 20 årene. 

«Norsk litteraturkritikk er altfor servil. I tilfellet Knausgård blir det ekstra tydelig». Dette hevdet Vinduet-redaktør Preben Jordal i Dagsavisen i går.

I to omfattende artikler i tidsskriftet Vinduet har historiker Sten R. Helland kritisert Knausgårds behandling av Hitler, nazismen og Holocaust i «Min kamp 6», og stilt spørsmål ved hvorfor dette ikke er blitt mer diskutert

«Knausgård føler sterkere enn han tenker, likevel inneholder de 400 sidene om Hitler og nazismen mer interessant tankegods enn de aller fleste norske romaner», skrev Tom Egil Hverven i sin anmeldelse av «Min kamp 6». Som leder for legatstyret tildelte Hverven deretter Knausgård Gyldendalprisen for 2011, på 400.000 kroner.

– Har det noe å si for din posisjon som kritiker at du deler ut penger og blomster til Knausgård og andre forfattere?

– Ja, det er klart. Derfor har jeg heller ikke anmeldt Knausgårds bøker etter prisutdelingen, sier Hverven. 

Ikke enig

Hverven understreker at essay-delen om Hitler ikke gikk upåaktet hen blant norske kritikere da «Min kamp 6» kom ut.

– Essay-delen ble diskutert som en av mange sider av et omfattende verk. Det har vært mange diskusjoner og mye uenighet om «Min kamp» både underveis og etter utgivelsen. «Min kamp» produserer stadig ny kritikk. Men det er riktig at verket inneholder mye mer enn det dagskritikken klarer å ta for seg, sier Hverven. 

– Jeg kan ikke være enig i det som er Preben Jordals underliggende premiss: At jeg er faglig på høyde hvis jeg er uenig med en forfatter, men servil hvis jeg er enig. Min kritikk må bedømmes på om jeg har gjort en god lesning av en tekst. Vinduets redaktør ser seg blind på kritikk som negasjon. Kritikk er også å dele ut priser, å si om noe godt at det er godt, og å si om noe dårlig at det er dårlig, understreker Hverven, som også er skeptisk til argumentasjonen Helland fremfører i Vinduet.

– Hellands historiefaglige tilnærming kan ikke være det eneste uttømmende perspektivet på «Min kamp», sier Hverven.

– Det er noe innestengt over Hellands lesning av «Min kamp», og jeg er forbauset over at et litterært tidsskrift som Vinduet gir så stort rom for dette.

– Hellands presisjonsnivå er lavt, hans perspektiv er innsnevret, derfor fenger ikke kritikken hans min interesse.

Godt av dytt

Norsk Kritikerlag kommer imidlertid Jordal i møte, og mener Hellands kritiske behandling av Knausgård er interessant.

– Hovedproblemet med norsk litteraturkritikk er ikke at den er servil, men at den i liten grad har med seg en historisk bevissthet, sier Margunn Vikingstad, litteraturkritiker i Morgenbladet og styremedlem i Kritikerlaget.

– Litteraturkritikken har godt av faglige dytt utenfra, som her fra Helland. Det skaper interessante og ofte nødvendige diskusjoner om den offentlige samtalen rundt litteratur og hva skjønnlitteraturen kan være.  

LES OGSÅ: Knausgårds svarer i Dagsavisen - "Helland forstår ikke skjønnlitteratur"

Påfallende

– Det er nok riktig som Vinduets redaktør hevder, at det er påfallende at det lange essayet i «Min kamp 6» ikke ble mer diskutert, medgir Astrid Fosvold, leder for arbeidsutvalg for litteratur i Kritikerlaget, og anmelder i Vårt Land. 

Da «Min kamp 6» kom ut i 2011, ble historiker og leder for Holocaust-senteret Odd Bjørn Fure spurt om sine synspunkter på Knausgårds bruk av Hitlers «Mein Kampf». «Hele prosjektet forekommer meg så navlebeskuende at det har jeg ikke tenkt å bruke et eneste minutt på», svarte Fure til NRK.

Overfor Dagavisen gjentok Fure denne uka:  Jeg bruker ikke tid og ressurser på Knausgård.  

 Det kan jo være at mange har vegret seg for å berøre det, fordi det er en svært vanskelig debatt. Dersom verket i tillegg ikke blir tatt helt på alvor av fagfolk, slik kommentaren fra Odd Bjørn Fure antyder, er det også en mulig årsak til mangelen på diskusjon, sier Astrid Fosvold.

– Selv om det er noen år siden boka kom ut, er en debatt om dette emnet velkommen. Det er å håpe at det blir en saklig diskusjon der de som deltar ikke tar patent på å ha rett. Det er viktig at skjønnlitteratur blir lest av andre enn litteraturvitere, det bidrar til å gi litteraturen større slagkraft.

– Når litteraturen avfeies som «bare skjønnlitteratur» er det å ufarliggjøre litteraturen, og fortrenge den til en egen nisje av samfunnet. Det er en beklagelig utvikling.  

LES OGSÅ: - Knausgård lefler med nazismen

Annonse