Odd Future Wolf Gang Kill Them All
Øya
Publikum: ca. 4000
Øya fikk besøk av Tyler, The Creator, Hodgy Beats, Domo, Mike G (men ingen Frank Ocean) og de andre fredag kveld. Og for et besøk. I et hav av buldrende bass og generelt ullen lyd gikk gjengen gjennom både solomateriale og Odd Future-låter. «I am not a fucking role model», rapper Tyler, The Creator i sin egen «Goblin». Mens “I am a fucking walking paradox”, heter det i “Yonkers”. Tyler er ingen rollemodell kanskje, men et forbilde for en ungdomsgenerasjon det er han. Lyden var sjenerende dårlig og ødela rett og slett en del. Men en konsert med Odd Future er mer enn lyd. Kollektivet er kjent for konserter med rare innfall, utbrudd, merkelige krumspring og mye snakking i munnen på hverandre.
Estetikken har California-gjengen Odd Future Wolf Gang Kill Them All altså funnet i rocken og på skaterampen. Dessuten er energien på scenen enorm, der samtlige virrer rundt og lager i grunn et rock n’ roll-show. For Odd Future har fusjonert rockens framtoning med hip hopens tilnærming og med det skapt noe man enten elsker eller hater. Med det noen vil kalle plumpe tekster om kroppslige funksjoner, voldtekt og drap har flere påpekt at særlig Tyler, The Creator, bare er ute etter å sjokkere. Men det er noe mer. For denne gjengen av selverklærte utskudd fyller et tomrom. Et tomrom mang en ungdom har følt på. For det handler om å slippe seg løs. Ikke bry seg om hva andre mener. Å være seg selv. Akkurat det en hver ung sjel er opptatt av. Paradokset er jo at Odd Future er seg selv i flokk.
Odd Future-fansen er i hovedsak hvite, selv om rundt 70 prosent av alle hip hop-plater som blir solgt i USA er til nettopp hvite, har Odd Future måttet tåle mye kritikk fra forståsegpåere som mener Odd Future ikke er hip hop i det hele tatt. Men dem om det. For hvem bryr seg? Det er i hvert fall musikk, det er udiskutabelt.
Lederen (om de har noe slikt), Tyler, The Creator, har en jovial, men til tider aggressiv framtoning på scenen og er flink til å piske opp stemningen. Musikalsk er det tydelig at Tyler og de andre har hørt mye på Pharrell og Neptunes i oppveksten, med minimalistise produksjoner og uvanlige akkordskifter, samt generelt rare arrangementer. Skjønt oppveksten? De er vel knapt 20 år de folka her. Likevel var Tylers kommentar om 22. Juli mer moden enn hva Kanye og Wiz presterte på samme scene i fjor. For en enkel setning om å huske, gjorde kanskje det sterkeste inntrykket fredag kveld.
