- Den norske bokfloraen trenger ikke flere forlag som bytter redaksjoner med pseudolitterære markedsavdelinger.

Dette sier Bernhard Ellefsen, litteraturkritiker i Morgenbladet og Vagant, i år kåret til Årets Kritiker av Norsk Kritikerlag. Det siste året har han flere ganger skrevet og kommentert om store norske forlags satsing på kommersiell underholdningslitteratur.

Nå går Ellefsen ut mot Aschehoug Forlags nysatsing, Tigerforlaget. I går annonserte Aschehoug planene for et nytt såkalt imprint-forlag: Nåværende Juritzen Forlag-redaktør Tiger Garté og to medarbeidere fra Juritzen Forlag starter Tigerforlaget som et eget underbruk av Aschehoug. Tigerforlaget skal ha en rendyrket bestselger-profil, melder Tiger Garté (se egen sak).

Juritzen Forlag har de siste årene vært ledende i utviklingen av den nye underholdningslitteraturen, med store bestselgere som Cecilia Samartin. Litteratursosiolog Cecilie Naper har forsket på utviklingen i bokmarkedet og beskrevet framveksten av en ny type underholdningslitteratur, mellom den tradisjonelle kiosklitteraturen og den etablerte skjønnlitteraturen, gjerne kalt «kommersiell kvalitetslitteratur» eller «mellomromanen». Oversatte underholdningsromaner har fortrengt ny norsk skjønnlitteratur på bestselgerlistene, har Naper påpekt blant annet i Dagsavisen. Nye forlag som Juritzen og Bazar har ledet an i dette markedet, mens de etablerte forlagshusene kommet etter.

«Så dårlige bøker»

- Jeg lurer på hvordan en forlegger med kvalitetssansen i behold kan se gjennom Juritzens katalog og tenke «dette må vi ha», kommenterer Bernhard Ellefsen.

I Morgenbladet har han påpekt at de store forlagene i stadig større grad «stiller siktet inn på romaner som tidligere tilhørte kioskmarkedet», og stiller spørsmål ved om dette bryter med premissene for de kulturpolitiske særordningene for bokmarkedet som de store forlagene nyter godt av.

Han understreker at kritikken ikke retter seg mot Juritzens forlagsvirksomhet:

- Man kan ikke kritisere en fabrikk for å lage varer, og man kan ikke kritisere Juritzen for å lage bestselgere. Men når kulturforlag får statlig støtte basert på sin legitimitet som kulturbærere, og så bruker kulturell og økonomisk kapital til å overta de mest lettvinte delene av bestselgermarkedet, gir det grunnlag for kritikk. Man må spørre hva slags oppgave de nå utfører, sier Ellefsen.

- Det påfallende er at Aschehoug her gir et imprint til tre medarbeidere fra Juritzen. Aschehoug slutter seg til den delen av bestselger-litteraturen som Juritzen har stått for, som har vært den svakeste delen av bestselger-litteraturen. CappelenDamm og Gyldendal har prøvd å løfte denne litteraturen iallfall et lite hakk, sier Ellefsen.

- Jeg vet ikke hva Aschehoug vil med dette, vil de bare unngå å ha navnet sitt på så dårlige bøker? At Aschehoug bare vil kopiere Juritzen er uforståelig for meg. Aschehoug burde drive kulturforlag.

Trenger penger

Redaktør i bransjebladet Bok & Samfunn, Dag H Nestegard, mener også at Aschehougs satsing er rent kommersielt motivert:

- Aschehoug trenger å styrke økonomien sin. Det triste er at dette kan gå ut over bredden og mangfoldet. Med denne satsingen står Aschehoug i fare for å miste kulturell legitimitet, sier Nestegard.

Han påpeker at Aschehoug har hatt sviktende økonomi de siste årene, blant annet som følge av store underskudd i bokhandlerkjeden Norli.

- Jo Nesbø har vært den store gullkalven de siste årene, nå trenger de et bredere tilfang bestselgere. Men det er et tøft marked, jeg tror Aschehoug kommer sent til bordet her: Bazar Forlag går dårlig, Juritzen går ikke så bra som de har gjort, kommenterer Nestegard.

«Korttenkt kritikk»

Aschehoug-direktør Kari J. Spjeldnæs avfeier kritikken mot Tigerforlag-satsingen:

- Tigerforlaget er et helt nytt forlag. Verken Ellefsen eller noen andre kritikere har ennå sett hva dette forlaget skal utgi. Det er korttenkt kritikk å tro at Tigerforlaget blir likt som Juritzen. Aschehoug er et stort forlagshus med bred profil. Det litterært spissede kvalitetsforleggeriet, som Ellefsen etterlyser, er en selvsagt del av Aschehougs virksomhet. Tigerforlaget går ikke på bekostning av dette, sier Spjeldnæs, som forteller at det var Garté som tok initiativet overfor Aschehoug:

- Vi har vært i dialog med tre personer i Juritzen som har brennende engasjement for å drive fram nye, gode bøker som fortjener å bli lest av mange. Det er viktig i det norske bokmarkedet at det kommer gode bøker som når bredt ut. Det stimulerer til leselyst. Garté har engasjement og kunnskap som er viktig for å gjøre noe nytt i norsk forlagsverden.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

«Bøker folk vil ha»

- Vi skal ha en bestselger-profil. Vi skal utgi få bøker, ha få forfattere, og jobbe mye med hver enkelt tittel, sier Tiger Garté (31).

Han er i dag redaktør for norsk skjønnlitteratur hos Juritzen, der han har vært de siste fem årene. Nå tar han med seg to konsulenter fra Juritzen, Marius Hjeldnes (28) og Roger Pihl (59). Hos Juritzen har han blant annet løftet fram suksessforfatteren Jan Erik Fjell, som nærmer seg 200.000 solgte av sine krimromaner, og kjøpte rettighetene til bestselgeren «Indias datter», som har rundet 150.000. Garté er selv forfatter og ble nominert til Bokhandlerprisen 2012 for romanen «Fuglehotellet». Han understreker at Tigerforlaget ønsker å gjøre mer enn å utgi kommersielle underholdningsromaner.

- Vi vil både finne nye skjønnlitterære stemmer og utgi viktig sakprosa. Vi vil finne bøker folk vil ha, rett og slett, og få dem ut til publikum, sier Garté.

- Det norske bokmarkedet er blitt stadig vanskeligere for nye forfattere. Det blir stadig større fokus på bestselgere i bokhandlere, det gjør det vanskelig å få fram nye stemmer. Vi vil bruke våre erfaringer og våre nettverk til å finne nye arenaer der våre forfattere kan finne sitt publikum. Dette trengs i konkurransen med etablerte forfattere som Jo Nesbø eller Anne B. Ragde, som har mange titler i bokhandlene, sier Tiger Garté.

I år har han blant annet stått bak «Forfatterfight»-arrangementer på Kulturhuset Youngstorget, der nye forfattere leser opp tekster foran publikum, og blir bedømt av etablerte forfattere som Tom Egeland og Helene Uri. Onsdag er neste Forfatterfight.

- Det har vært fulle hus og stor stemning begge gangene. Dette er ett eksempel på at det går an å få fram nye stemmer på nye måter, mener Garté.