Da Undertakers Circus ga ut albumet «Ragnarock» i 1973 vakte de oppsikt med sine norske tekster, men også med fyldig prog– og soulrock, komplett med seks mann i blåserrekka. Albumet er nyutgitt på CD i moderne tid, og tittellåten på «Ragnarock» ble kjenningsmelodien for NRKs mye omtalte tv-serie «Norsk rocks historie». Gruppa øver fortsatt sammen en gang i måneden, og kommer i kveld fram i lyset igjen på Belleville i Oslo.

Radikal bølge

– Før var vi opptatt av at musikken skulle være vanskelig. Nå spiller vi låtene enklere og råere, sier sangeren Thor Greni. Han legger til at det aldri var tvil om at de skulle synge på norsk – et om mulig enda sjeldnere særtrekk i norsk rock den gangen enn nå.

– Vi var blant de første av våre samtidige som ga ut et album på norsk.

Vi hadde noe å melde, og da måte vi bruke vårt eget språk. New Musical Express hadde en gjennomgang av norsk rock der de slaktet Popol Ace, Ruphus og de andre, men skrev om oss: «kanskje de også har noe å si, siden de synger på sitt eget språk».

Klare linjer

– Undertakers Circus er en helt uvurderlig del av min bakgrunn, sier Øystein Greni om bandet til faren Thor. Nå på vei til en konsert med Bigbang på The Viper Room i Los Angeles, men ellers en flittig gjesteartist på konserter med Undertakers.

– Jeg ble tatt med på øvelser, jeg sovnet av og til mens de øvde inn Curtis Mayfield-sanger akustisk, sier han, og har altså ikke har vært preget av generasjonsmotsetninger hjemme. Han har senere tatt Undertakers' «Nettenes prinsesse», og gjort den til en av favorittene i Bigbangs repertoar som «Long Distance Man».

– Jeg hadde vært en helt annen enn den jeg er uten Undertakers. Det jeg gjør i dag er noe annet, men det er likevel helt klare linjer fra dem til oss. De startet som et soulband, med et fokus på vokal og rytmikk som var unikt i den generasjonen. Og Frank Myrseth er fortsatt en av de største gitarheltene jeg vet om, sier Øystein Greni.