Annonse
Slik så det ut da kongefamilien og publikum samlet seg til gratisvisning av «Kongens nei» i Slottsparken i september i år.

Publikumsrekord for norsk film

2016 ble det beste publikumsåret for norsk film på kino siden 1975 og «Flåklypa». Regissør Erik Poppe er rørt og overrasket over at hans «Kongens nei» topper besøkslista i dette superåret.

Annonse
Kultur

 

– Dette er jo helt fantastisk! At de mest sette filmene på kino i år er norske, er kanskje et uttrykk for en slags metthet på alle disse utenlandske superheltfilmene? sier regissør Erik Poppe til Dagsavisen.

– Uansett er jeg glad for at det er «Kongens nei» som på toppen av det hele topper dette rekordåret, sier Poppe.

Les også: «Kongens nei» er Oscar-kandidat

Tilbake til «Flåklypa»

I 2016 har norske kinofilmer hatt over 3 millioner besøkende, det høyeste tallet for norsk film på over 40 år.

– Tre millioner kinobesøk på norske filmer er det største vi har hatt siden 1975 og «Flåklypa Grand Prix», sier daglig leder Guttorm Petterson i kinoenes bransjeorganisasjon Film & Kino.

Og i et slikt toppår var det altså regissør Erik Poppes «Kongens nei» som ble den aller mest populære filmen på kino. Godt over 700.000 har sett dramaet om kong Haakons turbulente dager etter 9. april 1940.

«Snekker Andersen og Julenissen» og «Børning 2» kan også vise til gode tall, og til sammen slår disse tre norske toppfilmene ut utenlandske filmer som «Et helt halvt år», «Istid: På kollisjonskurs» og «Deadpool». I romjulsuka har også «Dyrene i Hakkebakkeskogen» nådd opp i nærmere 200.000 besøk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke blockbuster

– Da jeg laget «Kongens nei», tenkte jeg ikke å nå ut så bredt som mulig. Jeg var opptatt av å gi en så presis og sannsynlig skildring av det som faktisk skjedde i 1940, sier regissør Erik Poppe.

– Jeg har ikke tillatt meg selv å dikte inn noe mer spektakulært. Jeg har forsøkt å få historien så riktig, rå og ujålete som jeg bare kunne.

– Og jeg blir veldig glad når jeg leser kommentatorer som synes det er deilig at det ikke er en ren blockbuster-film, men en kvalitetsfilm som drar så mange mennesker på kino. Det varmer, sier Poppe.

– Anmeldelsene av filmen var jevnt over veldig gode. Men den reaksjonen som kanskje gjorde mest inntrykk på meg, var at kongefamilien var så tydelig lot seg bevege av filmen under visningen i Slottsparken. Jeg har jo gått langt inn i deres familiehistorie, utlevert dem, og slett ikke laget noe helteportrett av kong Haakon. Å se deres tårer etter visningen, er noe jeg aldri kommer til å glemme.

Dagsavisens anmeldelse: En medrivende historietime

Høy norskandel

Og ennå er ikke norske kinogjengere ferdig med verken «Kongens nei» eller de andre norske storfilmene.

– Det samlede besøkstallet for årets norske kinofilmer stiger daglig med «Dyrene i Hakkebakkeskogen», og også «Snekker Andersen» og «Kongens nei» selger fortsatt kinobilletter i romjula, konstaterer Guttorm Petterson i Film & Kino.

Ved utgangen av årets siste uke var norskandelen av det totale kinobesøket på rundt 24 prosent. Det var Trond Giske i sin tid som kulturminister i 2007 som satte målet om 25 prosent norskandel av kinobesøket.

– Jeg hadde gjerne sett at vi passerte 25 prosent, men vi ligger høyt uansett. Det nærmeste vi har vært, var 24.5 prosent norskandel i 2011, sier Petterson.

– Det høye kinobesøket totalt i år gjør at norskandelen kommer like under 25 prosent, selv om de norske filmene har rekordhøyt billettsalg. Det totale kinobesøket har nå passert 13 millioner, det har det ikke gjort siden 1983, sier Petterson.

Les også: Årets beste filmer 2016

Stadig flere norske

Etter den rødgrønne regjeringens filmmelding i 2007, og opprettelsen av det nye filminstituttet i 2008, har det blitt produsert stadig flere norske filmer. Tilskuddene etter markedsordningen har gjort at det produseres flere publikumsdragere.

– Gjennom 70- 80- og 90-tallet lå norskandelen mellom fem og ti prosent. Fra 2003 økte det markant til rundt 20 prosent. Vi har hatt en bevisst statlig satsing på norsk film, med større bevilgninger til filmproduksjon, og ikke minst markedsordningen, som fremhever mer kommersielle filmer som når et bredere publikum. Den bevisste satsingen på norske barne- og familiefilmer har også vært svært positiv for kinobesøket, sier han.

Annonse