Lysander har skrevet om Strindberg-året i sommernummeret av Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift som kommer i butikkene neste uke. Omstridte Strindberg regnes som en av Sveriges mest betydningsfulle forfattere og er også kjent for sine kraftige angrep på samfunnet. Hans evne til fornyelse og stadig omprøving av oppfatninger har vært viktig og Strindberg blir også omtalt som grunnleggeren av det moderne teatret.

100-årsmarkering

I kveld på Litteraturhuset markeres hans 100-årsjubileum med arrangementet «Til bords med Strindberg». Her skal forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg fortelle om Strindbergs appetitt (på mat og kvinner) og forholdet mellom litteratur og mat. Skuespiller Henrik Rafaelsen skal lese utdrag fra Strindbergs tekster.

Ellefsen Lysander skriver i teatertidsskriftet at «Svensk teaters forhold til Strindberg er alt annet enn ukomplisert, men enda mer komplisert er teaterets forhold til sin egen samtid. Å være i takt med samtiden har blitt teatrets heteste ønske og viktigste oppdrag.» Hun etterlyser også et større statlig initiativ for å feire August Strindberg.

- Ibsen er Ingenting

Ellefsen Lysander er norsk, men har jobbet som teaterkritiker i Sverige i flere tiår. På 1980-tallet jobbet hun i Expressen og hun fikk sjokk over holdningene svenskene hadde til Henrik Ibsen og hvor sterkt Strindberg sto.

- Jeg kunne nesten ikke tro mine egne ører. De mente at Ibsen var ingenting og at han ikke hadde et skikkelig språk. Det var bare Strindberg som gjaldt for dem. Jeg fikk sjokk og tenkte «Hva? Skal dere snakke drit om vår nasjonaldramatiker?», forteller hun.

Kollegaene mente at Ibsen var mest opptatt av sak, og ikke så mye av språket og derfor var Strindberg både mer spennende og utfordrende. I 2006 ble det i Norge markert at det var 100 år siden Ibsen døde. Det var en stor feiring med til sammen 8213 kulturarrangementer fordelt på 83 land. Ellefsen Lysander mener at også Strindberg hadde fortjent en større markering, men at omfanget kanskje henger sammen med at han var en mer kranglete og utilregnelig person.

«Er Strindberg en messe verd? Nei, ikke hvis man skal dømme etter den kulturgjerrige svenske regjeringen. I år er det hundre år siden nasjonalskalden døde, men 1,2 millioner til et nettsted er ikke mye å skryte av, og den internasjonale teaterfestivalen på Dramaten er tilegnet Ingmar Bergman.» skriver hun i I Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift. Ellefsen Lysander mener det lenge har vært enklere og mer populært å arbeide med Henrik Ibsen, som har solide dramaturgiske stillinger å henge nye tolkninger på, og som også har et mye enklere forhold til kvinner enn sin svenske kollega.

- I Norge var det en stor statlig feiring av Ibsen og det var også viktig å få ham ut til andre land. Han har vært viktig for å bygge den norske identiteten i utlandet. I Sverige er det lagt opp til lite feiring av Strindberg i år, forteller hun.

Enormt viktig

Professor i teatervitenskap Knut Ove Arntzen mener Strindberg er utrolig viktig, også i Norge. Spesielt er det Strindbergs arbeid med teatret han trekker fram.

- Strindberg er enormt viktig. Han skapte en ny dramaturgiforståelse og gjennom sin praksis en type dramatikk som passet til det fragmentariske tjuende århundre. Han la opp til et friere teater og representerte et brudd med den klassisistiske tradisjonen. Han er en forløper for episk og ekspresjonistisk dramaturgi, forteller Arntzen.

matmons

Marius Wulfsberg er opptatt av svenskens forhold til mat og det skal serveres Strindbergs favorittrett; ertesuppe med flesk.

- Dette arrangementet er Litteraturhusets markering. Det er mange ting man kan velge å fokusere på når det kommer til Strindberg; litteratur, politisk engasjement, hans syn på striden mellom kjønnene, eller man kan fokusere på hans store lidenskap for mat og drikke. Det er det siste vi skal gjøre i kveld. Strindberg var en fabelaktig skildrer av mat og matopplevelser. Både i hans brev og skjønnlitterære tekster finnes en rekke beskrivelser av mat, forteller Wulfsberg.

For Strindberg handlet mat om mer enn å bli mett og lykken selv kunne ligge i en god ertesuppe.

- Strindberg kunne bli beruset og ekstatisk av mat. Han er den store skildreren av lykken rundt et bord, og matglede dukker opp flere steder.

Først og fremst handlet det om svensk mat, og i 1883 reiste han til Paris hvor matinteressen tiltok.

- I Paris skrev han hovedsakelig om svensk mat. Han lengtet hjem og han fikk venner til å sende ham kanner med gule erter slik at han kunne lage suppe. Dette gjorde han ikke bare mett, men også lykkelig. Jeg skal ikke bare snakke om mat i kveld, det blir litt om kvinner og menn også. Strindberg delte aldri Ibsens syn på at Nora burde forlate hjemmet. Synet hans er fortsatt aktuelt og kontroversielt. Det skal vi komme inn på.

charlottem@dagsavisen.no

August 
strindberg

Svensk forfatter og dramatiker født 1849 og døde i 1912.

Han har skrevet noveller, romaner og dramaer som har fått en viktig plass i litteratur­historien.

Hans eksperimentering med form gjør at han blir omtalt som «det moderne teaterets far».

Har blant annet skrevet Frøken Julie, Mester Olof, Det røde rommet og Et drømspill.