Kultur

På listetoppen er det godt å seile

Sju års arbeid. Fem hundre sider på papir, to hundre og femti i søpla. To uker på bestselgerlista, og utsikter til å bli liggende. Asbjørn Bakke har vært drita lei sitt eget prosjekt. Men aldri av Erik Bye.

Bilde 1 av 2

– Det var ingen i Norge som ikke visste hvem Erik Bye var. Så når han gikk rundt på Karl Johan og var full, visste alle at det var Erik Bye som gikk der og svaiet. Han var ikke en taktisk person. Skjulte seg aldri, sier Asbjørn Bakke til Dagsavisen.

Han er journalist i Aftenposten, med fartstid fra Dagsavisen og Nye Takter. Dessuten forfatteren av biografien «Erik Bye». Etter strålende anmeldelser og seksere på terningene ligger den helt øverst på bestselgerlista for sakprosa. Der kan boka fort bli liggende, som årets julegave til alle som husker og likte Erik Bye.

For det er mange. Erik Bye var TV- og radiokjendis, sanger og poet, journalist og samfunnsaktør, en forkjemper for vanlige folks liv og saker, og for bortgjemte grupper i sin tid, som psykisk utviklingshemmede og krigsseilerne. Blant mye annet. Han stilte opp på alt mulig. Hele tida. Hadde en enorm energi. Men også mørkere sider.

– Historiene folk forteller om Erik Bye, er veldig like. De forteller om samme personen. Det fins ingen ukjent side. Alt er åpent. Det som hele tida har overraska meg, er likevel den enorme rastløsheten og uroen og gjennomføringskraften i livet hans. Jeg tenkte det kom til å dukke opp rolige perioder, år der han ikke gjorde så mye nytt, kanskje bare mer av det samme. Men slike perioder fins ikke. Han ble 78 år, men i levd liv ble han 200, sier Asbjørn Bakke.

Enkeltmennesker

Det var år uten å stemple inn eller ut. Noe ni-til-fire-liv var det ingen som klarte å tvinge Erik BYE over i. Selv om de prøvde. Han jobbet om dagen og om natta, blandet journalistikk og private interesser, skrev poesi der det passet, og reiste dit han ville. Møtte folk og møtte folk, overalt. Var ifølge Asbjørn Bakke veldig opptatt av enkeltmennesker, mens flokkmennesker var det verste han visste.

– Som ung var han sammen med gamle folk, fordi de hadde noe å fortelle. Som gammel oppsøkte han unge, fordi han trengte deres energi. Han slutta aldri å interessere seg for nye ting. På sin siste TV-opptreden, tre-fire måneder før han døde, stilte han med en ny sang, han som lett kunne tilbrakt resten av livet med å synge gamle viser. Han så framover, hele tida.

Les også: Alene på et hotellrom sitter den aldrende Erik Bye med en flaske whisky

Alkoholen

En egen avdeling i NRK, kaller Asbjørn Bakke ham, med smarte nok sjefer til å la ham være det. Erik Bye fikk holde på med sitt. Han leverte jo varene.

– Han hadde ikke overlevd i et stramt regime. Programmene hans gikk tjue minutt over tida – da bare utsatte man nyhetene. Reiseregningene hans var et mareritt. Han satt hjemme i Asker og ringte rikstelefoner i øst og vest, på en tid da det var kjempedyrt. NRK var nok rause med en del. Inkludert barregninger.

For drikkinga måtte med i en biografi som tar Erik Bye på alvor. Selv om det aldri ble nevnt offentlig i samtiden. Slik gjorde ikke media da.

– Bye hadde noen svarte sider psykisk. Var depressiv. Hadde veldig lav selvtillit. Det er interessant, den dobbeltheten. Utad var han ekstremt omsvermet og populær, den man ville valgt til president om det var aktuelt. Samtidig var han helt i kjelleren etter programinnspilling, syntes alt hadde gått dårlig. Han kjente nok på motløsheten, sier Bakke.

Og brukte alkohol som nervemedisin.

– Utrolig mange av oss drikker. Men han var så synlig. Folk møtte en full Erik Bye, og ble skuffa. Men det var mye rykter også, historier som har vært vanskelige å gjennomgå. Han ble observert full steder han beviselig ikke var. En gang gikk han inn et sted på Karl Johan og ba om et glass vann som han drakk i få slurker – i historien ble vannet til vodka.

Damehistorier

Ryktene gikk, også om damer.

– Det er mange historier. Jeg har ikke brukt så mye krefter på å ettergå alle ryktene. Det er ekstremt tydelig når man ser opptakene at det var en helt annen tid, når man ser på hvordan kvinner ble behandlet. Menn behandla kvinner på måter som hadde vært oppsigelsesgrunn i dag. Både fysisk og muntlig. Erik Bye var utvilsomt ekstremt glad i kvinner. Som kjønnsobjekter, men også som ressurspersoner. Han brukte uvanlig mange kvinnelige medarbeidere, foran og bak kamera. Oppsøkte kvinnelige intervjuobjekter på en tid der kvinner stort sett bare var «fru Gerhardsen», uten fornavn. Han var en ordentlig damemagnet. Husk at han var Norges største popstjerne!

Men appellen handlet ikke bare om at han allerede var kjent.

– Det fins mange historier om at han er på reise i andre land, stopper på en veikro, og så går det to minutter før han er omringet av folk. Han hadde en fantastisk evne til kontakt, og til å ta folk for det de var. Det var slik han fikk energi. I en enecelle hadde han ikke vart lenge, sier Asbjørn Bakke.

Mer fra Dagsavisen