Oppvask om Lommedalen-saken

– Jeg er glad for at redaktør-oppvasken nå kommer i norsk offentlighet. Men jeg har blandede følelser for denne debatten, fordi denne saken bare har tapere.

Det sier Kjersti Sortland, ansvarlig redaktør i Budstikka, lokalavisen for Asker og Bærum.

Hun sitter i panelet når Oslo Redaktørforening i dag innkaller til debatt under overskriften: «Lommedalen-saken: Hva gikk galt?». Moren til en 13-årig jente fra Lommedalen i Bærum er tiltalt for grov mishandling, etter at datteren ble funnet død nyttårsaften 2015. Mediadekningen av saken er blitt skarpt kritisert av blant andre UNICEF Norge, som mener barn er blitt fremstilt som mobbere. «Pressens organisasjoner bør granske dekningen av Lommedalen-saken» skrev Dagsavisens kommentator Hege Ulstein i Dagsavisen 23. november ifjor.

Les også: Unicef: – Skuffende av mediene

13 sider

Samme dag lanserte forfatter Jon Gangdal boka «Angelica: En varslet tragedie», der den avdøde jentas mor har vært en av hovedkildene. «Ærekrenkende påstander om uskyldige barn», uttalte advokat Kyrre Eggen til Dagsavisen om boka.

19. november hadde lokalavisen Budstikka en 13 siders reportasje om saken: «Mobbing, sa mor. Mobbing, refererte mediene. Dette er den andre historien», het det i ingressen.

Moren avviste Budstikkas forespørsler om intervju, ifølge avisen.

Det er denne reportasjen som nå er klaget inn for Pressens Faglige Utvalg av Christine Meling, privatperson fra lokalområdet. Hun har innhentet samtykke fra moren til å klage inn saken. Samtykke fra angjeldende part er en forutsetning for behandling i PFU. Klagen berører hele ti punkter i Vær Varsom-plakaten, blant annet forhåndsdømming, varsomhet i omtale av barn, og identifikasjon med navn og bilde.

– Min første tanke da jeg leste dette var: Hvordan kan en lokalavis tegne et så ensidig og negativt bilde av en navngitt kvinne, som er tiltalt i en alvorlig sak, men langt fra dømt, og som åpenbart er i stor sorg? kommenterer Christine Meling til Dagsavisen.

– Jeg opplevde denne reportasjen som forhåndsdømming, og stiller spørsmål om den er innenfor de etiske retningslinjene media er underlagt. Jeg synes Budstikka bidrar til en polarisering av saken.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Behandles i februar

PFUs sekretariat forbereder nå behandling av saken til utvalgets møte 28. februar.

– Jeg imøteser PFUs behandling, og vi har svart nøye på alle klagepunktene. Redaksjonen har hele tiden brukt Vær Varsom-plakaten som rettesnor i arbeidet med denne saken, understreker Budstikka-redaktør Kjersti Sortland. Til kritikken om forhåndsdømming svarer redaktøren:

– Vår reportasje går ikke inn på noen av punktene i tiltalen.

– Budstikka karakteriserte tidlig denne saken som en kollektiv presseetisk hjerneblødning. I pressen har man uten språklige forbehold, kritiske spørsmål eller krav til dokumentasjon, latt en siktet mor peke mot små barn som ansvarlige for et dødsfall, gjentatte ganger i offentligheten gjennom et år. Det var nødvendig for Budstikka å nyansere dette bildet. Det var dokumenterbare fakta om sakens mange sider som vi mente offentligheten burde få kjennskap til, sier Sortland.

– Det beste vi kan håpe på etter denne saken, er at norsk presse viser større aktsomhet ved omtale av barn som rammes av alvorlige beskyldninger, spesielt på et tidlig tidspunkt i en politietterforskning. Og at vi får en barnevernslov som gir fullmakt til å gripe inn på tvers av kommunegrenser.

Les også: Vil ta debatten