– Det er ikke alltid jeg lager musikk for å gi det ut, det kan like gjerne være for å finne ut av ting, sier Torske.

– Når jeg har laget en låt blir den liggende pent og pyntelig på en harddisk fram til jeg oppdager den igjen kanskje et år senere. Det er en del låter som ikke er så spennende etter et år. De må få ligge og lagre seg litt og vise at de er tidsbestandige, at de overlever.

Ifølge Torske var dette grunnen til at det gikk hele seks år mellom hans andre og tredje album, som kom ut i henholdsvis 2001 og 2007. Men nå sitter han på «en durabelig haug» med uutgitt musikk, og det fra dette materialet den Bergensbaserte tromsøværingen nå skal sortere ut og sette sammen sitt fjerde album. Det skal etter planen slippes på Smalltown Supersound i løpet av høsten.

– Jeg vil at det skal være en helhet så vel som en samling med gode låter, så den velge-og-vrake-prosessen er ikke alltid like lett. Det er ting som ikke passer, og så må man bytte det ut med noe annet. Det ender alltid opp med at man må legge til side ting man har veldig lyst til å få med.

Ikke popstjerne på scenen

Fredag kveld står Bjørn Torske på Slippen-scenen på Slottsfjellfestivalens Kastellnatt, sammen med flere av den norske elektronikascenens fremste navn, som diskJokke og Mungolian Jet Set (anført av Pål «Strangefruit» Nyhus). Torske er imponert over hva de norske nydisco-artistene som diskJokke, Lindström og Prins Thomas har fått til innenfor klubbscenen.

– Det er knallspennende at det er gehør for den musikken andre steder enn i Norge, sier han.

Men de siste årene har det blitt flere enn klubbgjengerne som interesserer seg for denne typen musikk, og med det kommer forespørsler om livekonserter, ikke bare laptopsett. For to år siden opptrådte Torske på Øyafestivalen med sitt såkalte storband, men på Slottsfjell blir det ham alene på scenen. Og han er klar på at han har viktigere ting å fokusere på enn å være popstjerne på scenen.

– Jeg står ikke der for å bli sett på. Jeg må konsentrere meg om det som kommer ut av høyttalerne, det er min prioritet. Jeg får bare håpe at folk tar til seg lyden og danser, sier Torske, som sjelden stiller med ferdigprogrammerte sett fra a til å.

Klassiske eksperimenter

Selv om det har gått lang tid mellom de foregående Torske-albumene, har han vært langt fra virkeløs. I tillegg til å forsøke seg som teaterkomponist, har Torske vært involvert i flere prosjekter i krysningspunktet mellom elektronika og klassisk musikk. For to år siden remikset han Grieg i anledning Grieg-året, og i 2005 komponerte han verket «Høy sjø» som ble fremført av Tromsø Symfoniorkester.

– Jeg har vel bare gjort ett ordentlig «klassisk-klassisk» prosjekt, det med Symfoniorkesteret. Det var veldig spennende, selv om det å jobbe med et orkester ikke går for en enkelt privatperson eller et lite selskap, for det koster jo flesk.

Det er flere elektroniske artister som den siste tiden har blitt invitert til å jobbe med klassiske musikere. I vinter framførte Det Norske Kammerorkester tre av diskJokkes låter, mens Geir «Biosphere» Jenssen skapte furore med sitt bestillingsverk til Borealis-festivalen, som tok utgangspunkt i Sjostakovitsj’ 15 symfonier. På nettstedet ballade.no raste debatten om hvorvidt det var akseptabelt for en ufaglært komponist å jobbe med et av landets fremste symfoniorkestre (Bergen Filharmoniske Orkester).

– At folk vil debattere, forstår jeg. Det må man få lov til. Å kritisere et verk som det, er en del av kulturen. Men jeg synes den debatten i likhet med nettdebatter generelt sporet av i litt sånne «min pappa er sterkere enn din pappa»-tendenser, mener Torske. Han forteller at han ikke selv så stykket, men at han kjenner flere som vanligvis ikke ville gått på klassiske konserter som syntes det var veldig bra.

– Den klassiske musikken er en institusjon på en måte som den elektroniske musikken ikke kan sammenlige seg med. Men elektronisk musikk har fått sterkere status og blitt et mer etablert felt. Du hadde et oppsving på nittitallet da alle jazzmusikere skulle ha med seg DJs – det gikk jo over, men det har kanskje blitt mer akseptert å benytte den vinkelen i forbindelse med klassisk.

Naturlige effekter

I forbindelse med utgivelsen av sin forrige plate fortalte Torske til Dagsavisen at han at musikken hans hadde utviklet seg i mer organisk retning, men at dette var tonet ned på albumet. Denne gangen bør det imidlertid være gode muligheter for å høre det på det endelige resultatet.

– Jeg har begynt å bruke mer av det jeg liker å kalle naturlige effekter; hvis du søker en klang så finner du et rom som har den klangen, i stedet for å bruke en klangmaskin.

– Det høres veldig omstendelig ut?

– Ja, men det er et middel for at jeg fortsatt skal synes det er gøy og utfordrende å holde på med musikk. Den største utfordringen er å finne utfordringen.

Bjørn Torske spiller på Slottfjells Kastellnatt fredag kveld.