Annonse
– Jeg elsker Nicole Kidmans humor, sier Sofia Coppola (til venstre) om sitt hovedrollevalg. Her sammen med Kidman (midten) og Elle Fanning under premieren på «The Beguiled».

Om dynamikken kvinner imellom

– At kvinner i krigstid ble ekskludert fra handlingene rundt dem er noe man gjenkjenner også fra dagens globale situasjon, sier Sofia Coppola, kinoaktuell med periodedramaet «The Beguiled».

Annonse
Kultur

 

CANNES (Dagsavisen): Hun er langt fra «Lost In Translation», Sofia Coppola, kinoaktuell i Norge med «The Beguiled» som vant regiprisen under Cannes-festivalen i mai. Dagsavisen møtte henne på et av de luksuriøse hotellene i filmbyen der hun tidligere har presentert filmer som «Marie Antoinette» og «Bling Bling», og selv om man kan gjenkjenne hennes særegne fortellermåte i «The Beguiled», er hennes nye drama likevel en vending i en annen retning.

– Maktdynamikken, hvordan vi kvinner kan kommunisere bare ved hjelp av blikk og hvordan vi innretter oss etter hierarkier oss imellom, har universell appell, selv om filmens handling er lagt til borgerkrigen for 150 år siden, sier Coppola.

En i Coppolas stab hadde sett den originale «The Beguiled» fra 1971, med selveste Clint Eastwood i hovedrollen i regi av Don Siegel. Vedkommende mente Coppola burde lage en versjon mer tilpasset vår egen tid. Selv var Coppola skeptisk.

Les Dagsavisens anmeldelse: Pen og pyntelig

Stjernelag

– Jeg sa ja og takk, men tenkte jo at det siste jeg ønsket var å lage en nyversjon av en gammel film. Pliktskyldigst satte jeg meg ned med filmen, og det slo meg hvordan historien om et hus fullt av kvinner ble fortalt fra en manns synsvinkel, og ikke fra de det faktisk handler om. Det ble maktpåliggende for meg å fortelle denne historien på en annen måte enn Don Siegel i sin versjon. Så jeg løsrev meg helt fra hans film og bygget på boken i stedet, sier hun om filmen som har stjernelaget Nicole Kidman, Kirsten Dunst, Elle Fanning og Colin Farrell i fremste rekke.

Året er 1864, og i sørstatene går borgerkrigen mot slutten da den skadede soldaten John (Farrell) får husly hos en bestyrer (Kidman) og hennes elever i ulike aldre på en pikeskole i Virginia. Når den skadde kommer inn i den avsidesliggende gamle herskapsvillaen skaper det en forskyvning i den strenge, uskyldsrene dynamikken som har rådet blant jentene, og snart starter maktspillet. Sammenligningen mellom «The Beguiled» og Coppolas egen debut «The Virgin Suicides» er påfallende.

Slektskap

– Ja, jeg fikk også fornemmelsen av at disse historiene er beslektet. Det er interessant hvordan jentene i «The Beguiled» er som en eldre versjon av jentene i «The Virgin Suicides», sier Coppola, og forteller at Jefferey Eugenides, forfatteren av «Jomfrudød» som romanen het på norsk, også trakk paralleller mellom de to historiene etter at han hadde sett «The Beguiled».

– Jeg tar det som en bekreftelse. «The Beguiled» kan ses som en enda mørkere og fortettet atmosfærisk fortsettelse eller en hale til «The Virgin Suicides», sier regissøren.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Oppdragelse

«The Beguiled» portretterer gruppementalitet blant kvinner på en hittil nokså usett måte på film. For å konsentrere handlingen skrellet Coppola bort flere bifigurer, som Hattie, den afroamerikanske hushjelpen, også fordi slavetidens USA ikke er en tematikk hun ville behandle med mindre hun kunne gå fullt og helt inn i den. «The Beguiled» er ikke en slik historie, mener Coppola.

– Jeg ville lage en film om hvordan kvinner mentalt lider under det å være avskåret fra verden for øvrig. Jeg ble ikke direkte forbanna da jeg så den opprinnelige versjonen, men jeg måtte fortelle min versjon basert på egne erfaringer. Jeg lager en ekstrem understrekning av hvordan deler av den amerikanske kulturen oppdrar kvinner til å varte opp menn. Det som grep meg med kvinnene i «The Beguiled» var at på deres tid, mens borgerkrigen herjet, ble de oppdratt som en refleksjon over det å være mann. Jeg ville undersøke hvordan det var å være kvinne i en tid uten menn.

Mannfolk

Soldaten skaper et stille opprør blant både de voksne i husholdningen og de yngre jentene.

– Det er jo et paradoks at en skuespiller som Colin Farrell her framstår som et objekt for andres blikk og lyst. I amerikansk film pleier det i høy grad å være motsatt. Og han var sporty. Jeg kjenner mange mannlige skuespillere som ville nektet å bli seksuelt objektivert på det viset. Det kreves et mannfolk for å si ja til noe sånt.

– «The Beguiled» er også en lek med sørstatsgotikken, også hva gjelder personligheter?

– Ja, den gotiske sørstatssjangeren åpner dører til andre steder og historier. Jeg har alltid vært fascinert av sørstatene som noe eksotisk, og selv i dag er de annerledes enn noe annet i USA. I sør har de andre måter å omgås på, andre skikker og tradisjoner. Jeg omfavnet sjangeren, hvordan mannen kommer inn i dette delikate miljøet hvor lyse kvinner svermer rundt den nyankomne, før den andre halvdelen blir mørkere med gotiske ikoner som jernporter, truende skyer og blafrende kandelabre rammer inn den klaustrofobiske handlingen, sier Coppola.

Kirsten Dunst

I motsetning til «Marie Antoinette» dyrker Coppola denne gangen periodedramaet uten å falle for fristelsen å spe ut rysjene og bløtkakekjolene med moderne popmusikk og dagsaktuelle popkulturelle referanser. På den annen side utgjør «The Beguiled» en gjenforening mellom regissøren og utvalgte skuespillere, som Elle Fanning, 11 år gammel da de jobbet sammen på «Everywhere». Kirsten Dunst hadde tittelrollen i nettopp Coppolas film om den franske dronningen Marie Antoinette, etter at de først samarbeidet i «The Virgin Suicides». Coppola valgte imidlertid en helt annen skuespiller i rollen som den myndige, men følelsesmessig underernærte skolebestyreren.

– Jeg elsker Nicole Kidmans form for humor. Jeg ville bringe noe ekte inn i historien og det visste jeg at Nicole var i stand til å gjøre. Og samtidig trengte jeg en mann som kunne stå støtt i den stormen som maktkampen mellom kvinnene om hans gunst utgjør. Da var Colin Farrell et naturlig valg. Han kan alle finne sjarmerende, enten du er 12 år gammel eller du er fullvoksen, sexy, mandig, men også sammensatt. At Colin er irsk, som romanens soldat, gir en ytterligere dimensjon til en figur som skal være mørk, skitten og farlig.

Annonse