Kultur

Nyhetssluggere blir sjefer

Vil du bli sjefredaktør, lønner det seg å jobbe med harde nyheter, ifølge en ny forskningsoppgave om få kvinner på topp i pressen.

– Det er gjerne nyhetssluggerne i redaksjonene, som blir rekrutterte til de øverste sjefsstillingene. De er ofte menn. Flere kvinner jobber med «mykere» stoff som feature og kultur, og blir oversett, hevder Journalisten-redaktør Martin Huseby Jensen, som tar en master i journalistikk ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

I en ny semesteroppgave har han forsøkt å finne forklaringer på hvorfor det er så skralt med kvinnelige sjefredaktører i de 50 største avisene i Norge. (Bare 5 av 50 er kvinner).

– Det er jo fortsatt «harde nyheter» som er det pressen lever av og satser på, så det er kanskje ikke så rart at man ser til nyhetsredaktører og nyhetsledere når man skal rekruttere sjefredaktører, sier Jensen til Dagsavisen.

Les også: Ni av ti avisredaktører er menn

Ansvarsvegring

Han har blant annet gjennomført kvalitative intervjuer med fire redaktørkvinner og en hodejeger fra mediebransjen, samt 12 e-post-intervjuer med redaktører, klubbledere og styreledere, der ett av funnene hans altså er at det er hvilken type journalistikk du jobber med, som kan avgjøre om du havner i sjefredaktørstolen. Et annet er at kvinner ofte ikke er de som rekker opp hånda først når det spørres om å ta ansvar som vaktsjefvikar eller fungerende nyhetsredaktør. Kanskje fordi de lettere tenker: «Budsjettansvar? Personalansvar? Det har jeg jo ikke hatt før, så det kan jeg jo ikke», tror Jensen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dårlig tid

En av Jensens informanter, Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen, peker på at digital kompetanse nå er blitt enda viktigere når man ser etter en ny sjefredaktør, og på det digitale området kryr det gjerne av teknologi-interesserte menn. BTs tidligere sjefredaktør mener også at pressen generelt ikke er flink nok til å dyrke fram sjefsemner i egen redaksjon.

– I vår bransje er vi dessuten også så økonomisk presset, hele tida har vi også en underliggende følelse av at alt haster – hele tida! Alt skulle helst vært gjort i går. Pressen tar seg gjerne ikke tid til lange rekrutteringsprosesser, eller systematisk arbeid for å rekruttere kompetente kvinner. Men det burde man gjøre, mener hun.

Les også: Mediekonsern med menn i topp

Mer fra Dagsavisen