Daniels siste plate

FREDRIKSTAD (Dagsavisen):

– Starten av året så ganske bra ut med tanke på Daniel, det så ut som det gikk riktig vei, minnes gitarist Marcus Skaar Lorentzen.

Daniel var bassist i metalbandet Course of Fate, som hadde sin spede start i Fredrikstad i 2003.

Daniel ble 36 år gammel. Han gikk bort 5. april, bare noen uker etter at plata var levert i trykken.

– Han var så positiv

Da var det nærmere to år siden han fikk kreftdiagnosen.

– Han hadde et langt sykdomsløp før han ble nærmest friskmeldt halvveis. De hadde operert ut 80 prosent av svulsten, og tok resten med stråling og cellegift på piller. Det så ut som det funket, men så spilte vi en konsert på kulturhuset i fjor høst – for cirka et år siden. Og da hadde han begynt å bli dårlig igjen, forteller Marcus.

Når legene tar nye røntgenbilder, finner de skygger. Daniel blir verre og verre.

– Han var så positiv når han snakket om det, det var liksom ikke noe farlig med han. Men brått hadde det utviklet seg en betennelse i ryggmargen ... da fikk vi plutselig melding av moren hans en dag om at nå må vi ta hver dag som den kommer. Da gikk det ikke en uke engang, så var han borte.

– Det var i påsken, husker gitarist Kenneth Henriksen.

– Han døde dagen før Skjærtorsdag. Da var plata allerede levert.

Det var i høst at bandet slapp sin andre fullengder. «Somnium» kom tre år etter debutplata «Mindweaver», et debutalbum som fikk jevnt over gode kritikker i inn- og utland.

– «Mindweaver» er så gjennomført og knadd på plass at jeg tror fort at de kan havne i basketak med de større banda, skrev Heavymetal.no og sammenlignet dem med Dream Theater, Pagans Mind og Queensryche.

Oppfølgeren «Somnium» overgår imidlertid forgjengeren på karakterskalaen.

Det rulles enda høyere terningkast, den får 9/10 i flertallige betydningsfulle utenlandske musikkmagasiner og her hjemme klinker Scream Magazine til med 6/6 og mener at «Course of Fate ikke bare for øyeblikket er Norges beste progmetal-band, de er også noe av det beste kloden og sjangeren kan by på».

Samtidig sitter bandet i sorg.

– Det var ikke mange som visste at Daniel var syk, sier Marcus.

Donerte inntekter

Fra begravelsen til skiva kom ut, gikk det tre måneder. Med plateslipp og alt det fører med seg, er bandet midt oppe i en sorgprosess.

– Og når dere har fått unna det, kommer tilbakemeldingene. Hva tenker dere da?

– Vi fikk flere gode tilbakemeldinger rundt albumslippet. Men det var nok den i Scream som betydde mest for oss, og som vi ble litt sjokkerte over. Får du fem av seks der, er det veldig bra. Det er ikke mange som får sekser.

Minnene sitter i veggene på bandrommet der vi har slått oss ned i en svart skinnsofa. Her sto Daniel time etter time med bassgitaren og øvde sammen med bandkompisene. Eller de kastet dart og drakk øl.

Veggene er svartmalte. På den ene henger en backdrop og noen T-skjorter med bandets logo. På andre vegger henger plakater og kunst, og rundt omkring står et variert utvalg instrumenter.

Det er lett å se for seg hvordan lokalet gynger når de setter i gang øvingen. Det gamle industribygget med sviktende gulv vibrerer faretruende allerede, fordi et hardtslående band i nabolokalet har dundret løs.

I begynnelsen var det mye bytting av medlemmer i bandet, og de visste ikke helt hvor de skulle med musikken, forteller Marcus og Kenneth.

De lagde noen demoer og en EP, før de i 2015 fikk med seg den eldre og mer erfarne Per Morten Bergseth på trommer.

Hans kontakter lander dem en platekontrakt med Rock of Angels Records (ROAR), og i 2020 slipper de debutplata etter å ha spilt den inn tre ganger. Neste plate bruker de halvparten så lang tid på å produsere, tross koronarestriksjoner.

For bandet er det en spesiell situasjon å motta jubel for det som ble Daniels siste plate.

– Det hadde vært jævlig trist å ha det bakteppet og så viser det seg at folk mener skiva er helt ræva, med den kampen vi har hatt, synes Marcus.

– Det hadde vært helt krise.

– Det må være godt å få de positive tilbakemeldingene?

– Ja, det betyr mye. Det har vært skrevet mye rundt det at det er den siste skiva han spiller på, sier Kenneth. Likevel tror de ikke at det har påvirket anmelderne i noen særlig grad.

– Mange av dem som anmelder, har satt seg inn i historien. Men det er også mange som ikke har gjort det, og de er ekstra spennende å lese. De bekrefter at vi ikke har fått sympatipoeng. Sånn vil vi ikke ha det, sier Marcus.

Snakket ikke om det

Bandet har ikke snakket mye i offentligheten om det som skjedde, så de som har satt seg inn i historien, har måttet grave litt.

– Daniel var så inneslutta at det var aldri noe tema å fortelle allmennheten at han var sjuk. Det snakket vi ikke om, det vet vi at han ikke var interessert i. Den oppmerksomheten han har fått etterpå … han har aldri fått så mye oppmerksomhet, sier Kenneth.

– Hva hadde han tenkt om det?

– Han hadde syntes det var fryktelig flaut. Han sa en gang at han trengte ikke egentlig å stå på scenen. Han kunne godt sitte på backstage og spille bass han, mens vi andre hadde konsert. Han hadde ikke noe behov for å synes i det hele tatt. Han var mest opptatt av å gjøre en god konsert, men gjorde ikke noe ut av seg på scenen, skulle ikke ta noe plass, erindrer Marcus.

Den 1. september holdt bandet slippfest, knapt fire måneder etter vennens død. De donerte deler av billettinntektene til kreftforeningen.

Fremover blir det en konsert i Oslo i mars, og managementet jobber med å booke sommerens jobber og turneer. Imens har bandet begynt arbeidet med det tredje albumet.

– Det blir tyngre og mørkere enn den forrige, sier Marcus.

– Kanskje på grunn av hvordan året startet. Vi har en del dysterhet som skal ut, sier Kenneth.

---

Course of Fate

• Startet i 2003 og består av Eivind Gunnesen (vokal), Kenneth Henriksen (gitar, vokal), Marcus Lorentzen (gitar), Carl Marius Saugstad (keyboard), Daniel Nygaard (bass -2023), Torstein Guttormsen (bass) og Per Morten Bergseth (trommer)
• Har gitt ut demoene «Painting with Fire» (2006), «Escaping from Reality» (2006), «Course of Fate» (2007)
• EP-en «Cognizance» kom i 2013
• Fullengderne «Mindweaver» (2020) og «Somnium» (2023), begge til kritikerros i inn- og utland
• Signert på greske Rock of Angels Records (ROAR)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen