Verket «Olav Tryggvason» er bestilt av Ultimafestivalen, og er en digital bearbeidelse av Edvard Griegs ufullførte opera ved samme navn. Grieg hørte for seg en opera om vikingkongen Olav Tryggvasons kristning av Norge, men la fra seg skissene til operaen i 1873. Librettoen var basert på tekster av Bjørnstjerne Bjørson.
«Nasjonen» er årets festivaltema på Ultima — og om ikke konseptet «festivaltema» skulle være uttømt én gang for alle, oppleves det friskt å se Amundsen og mannskapet hans pryde forsiden av festivalkatalogen, der de står på Sydpolen, pyntet opp i pastellfarver og med et nøytralt flagg i grønt og rosa vaiende over teltet. Finnes det noe mer nasjonalt sted for nordmenn enn Jotunheimen? I min bevissthet er det noe mytisk norsk over å se soldisen som innhyller Galdersberg, og kjenne vinden som lager krusninger på Bygdinvannet. Nasjonalromantikeren Edvard Grieg kom til Jotunheimen første gang sommeren 1891, forteller Leif Ryvarden i sin bok Jotunheimen, og ble fort venn med tindelandskapet. Fra seterjenta Gjendine Slaalien fikk han flere folkeviser, blant dem vuggevisen «Gjendines bådnlåt». Ti somre vendte han tilbake til Gjendebu ved Bygdin, og lot seg inspirere av Gjendine og landskapet ved Gjende.
Også Laibach har gjort flittig bruk av fjellkultur, blant annet i videoen til «Live Is Life», hvor bandet opptrer i grå alpedrakter. Under sin presentasjon av Ultima på Norges ambassade i Berlin nylig, viste festivalsjef Lars Petter Hagen et bilde av Laibach på en terrasse i Alpene, sittende rundt et sjakkbrett iført SS-lignende uniformer. Vokalen til Milan Fras representerer Laibachs popkannibalistiske prosjekt, de okkuperer hit etter hit og preger dem med sin tunge, slovenske aksent. Om de selverklærte retrogardistene Laibach er meningene delte og benevnelsene mange. Laibach er den musikalske armen til kunstkollektivet Neue Slowenische Kunst, og har siden 1980-tallet utviklet et bombastisk og mangefasettert poputtrykk, med coverversjoner av bl.a. Queen, Europe, The Beatles og The Rolling Stones. De har også bearbeidet Richard Wagners operaer og Bachs «Die Kunst der Fuge», og utgitt en samling elektroniske nasjonalsanger («Volk», 2006). På den mørkere siden har de remikset Rammstein og Morbid Angel.
Laibach er det tyske navnet på Slovenias hovedstad Ljubljana, og ble sist brukt under den tyske okkupasjonen under Den andre verdenskrig. På 1980-tallet gjorde Laibach et fjernsynsintervju i Titos Jugoslavia; de fire særs stramt utseende unge mennene oppnådde med dette å bli kalt «antidemokratiske» av journalisten på den lite demokratiske statskanalen! Laibach er omgitt av, og kommuniserer gjennom paradokser. De oppsto i det sosialistiske Jugoslavia, og har siden begynnelsen gjort bruk av religiøs, revolusjonær og totalitær estetikk, så som korset til den russiske suprematisten Malevich, uniformer og symboler fra 1900-tallets diktaturer. De er blitt beskrevet som pionerer i industrimusikken, men aksepterer ikke selv denne sjangerbetegnelsen. I intervjuer besvarer bandet de sedvanlige nazibeskyldningene med svaret «vi er fascister like mye som Hitler var kunstner».
Særlig relevant i disse tider er albumet N.A.T.O. fra 1994, en samling coverversjoner med krig som tema. Med sitt opphav i det tidligere Jugoslavia har det vært nærliggende for Laibach å ta stilling til begreper som stat, nasjon og ideologi - og konflikter mellom disse.
34 år etter starten holder det mystiske Laibach fortsatt koken, bestående av ulike medlemmer som skjuler seg bak de fire, opprinnelige pseudonymene Eber, Saliger, Dachauer og Keller. Etter verket Olav Tryggvason følger et knippe klassikere fra Laibach-katalogen, samt låter fra bandets siste album Spheres, hvor den norske kunstneren Morten Traavik har regissert en video til sangen «The Whistleblowers».
Cornelius Jakhelln er norsk forfatter og musiker bosatt i Berlin. Siste bokutgivelse: «Germania» (2014).