– Dette kjennes som noe helt nytt i forhold til å fronte et band. Kicket minner om å stå på scenen som ung og uerfaren. Det er fint å gjøre noe som føltes friskt, sier Sivert Høyem. Turneen starter i Tromsø 4. oktober, tar ham til Kulturkirken Jakob i Oslo 13. oktober, og fortsetter langt ut i Europa.

 

Spionerte på gitarister

– Jeg har hatt lyst til dette lenge, men det har alltid kommet et bandbasert prosjekt i veien. En soloartist bør gjøre sånt. Sånn som alle mine forbilder har gjort, sier Høyem og viser til Neil Young, Bob Dylan og Bruce Springsteen. Som klarer seg like godt alene som med band i ryggen.

Høyem har bare opptrådt helt alene to ganger før. I Melbu i Nordland 2008, og i Lausanne i Sveits i sommer. Den siste den 22. juli, der han i tillegg til sine egne sanger også framførte sin versjon av Big Stars «Holocaust».

– Jeg hadde tenkt å spille den uansett, men det var spesielt når det ble denne dagen. Som jeg tror er verdens tristeste låt.

Høyem kommer til spille både akustisk og elektrisk gitar på konsertene. Han kommer ikke til å overgå Jarle Bernhoft med avansert pedalbruk og lydeffekter i loop?

– Nei, jeg forstår ingenting av det, ler Høyem.

– Lenge følte jeg at jeg ikke hadde gode nok evner til å gjøre dette. Ikke hatt nok skills på gitaren. Nei, skills, nå snakker jeg som om en ungdomsskoleelev. Jeg har ikke vært kompetent nok. Men jeg har spionert på alle gitaristene jeg har spilt med, plukket opp triks fra dem, og nå føler jeg meg i alle fall trygg nok til å kompe meg selv, sier Høyem. Han skal synge sanger fra hele karrieren, både Madrugada og solomateriale.

– Jeg tar sangene tilbake til dit de kommer fra. Nå blir andre sanger aktuelle igjen. Jeg så tidlig at settlista ville bli forskjellig fra den jeg har pleid å ha.

 

For stort

Sivert Høyem forteller at han føler seg rimelig trygg på det nye opplegget, selv om det blir noe annet enn det han har vært vant til.

– Jeg har alltid frontet et band. Da skal det ofte store fakter til for at musikken skal kommunisere med alle. Da vi begynte å spille større og større steder med Madrugada, i idrettshaller også, så tenkte jeg av og til at musikken ikke var laget for å spilles der. Den kledde ikke å bli presentert som så folkelig. Men jeg gjorde jo det jeg kunne for å underholde. Jeg vil at folk skal være fornøyd når de går hjem. Jeg ble klemt inn i en rolle jeg ikke var forberedt på, som jeg ikke hadde lyst til å ha.

– Hvordan blir det sosialt å reise rundt uten band?

– Jeg er en sosial fyr, så jeg kommer til å savne dem. De er jo blant mine beste venner. Men jeg har hyret inn det gamle Madrugada-crewet, så jeg blir ikke helt alene.

 

Ny plate

I dag gir Sivert Høyem ut en EP med fire nye sanger, der han fortsatt spiller med bandet sitt. Etter at han sang om sin egen månelanding for noen år siden heter hovedlåten på den ny plata «Where Is My Moon».

– De har ikke noe med hverandre gjøre, sier Høyem, som forklarer at «Where Is My Moon» er et sitat han plukket opp i en film om den spanske poeten Lorca. Som han kanskje aldri sa i virkeligheten, men uttaler det i slutten av filmen, der han ser opp på en mørk himmel like før han skal dø.

– Setningen kom da jeg jobbet med låten. Den skulle egentlig bli lenger og mer avansert. Men så ble den heller et eksperiment for å se hvor lite man kan slippe unna med som låtskriver.

– Det skal ikke alltid mer til?

– Jeg synes ikke det skal mer til. Ofte blir musikken for komplisert, for ambisiøs. Alle sanger trenger ikke være episke, men de må formidle en stemning som er sterk, mener han. EP-en kommer også på 10-tommers vinyl.

– Jeg ble riktig stolt da jeg spilte den, og tenkte at dette er den beste plata jeg har hørt på år og dag, gliser sangeren.

Han regner med å lage et helt nytt album neste år, men synes en EP ser helt fin ut på egen hånd.

– Vi gjorde en del EP-er med Madrugada. Det føles ikke så forpliktende som et album. Det er kult å gjøre noe uten at det skal være så store forventninger, synes han.

Arbeidet med arkivene til Madrugada fortsetter. Det jobbes nå med en utvidet utgave av Madrugadas tredje album, med flere spor som ikke har vært gitt ut før. Det er nok å ta av, ifølge Sivert Høyem. Og når de lukrative tilbudene om å opptre som Madrugada igjen kommer?

– Jeg får vel det spørsmålet en gang. Madrugada var et populært band, har jeg forstått. Jeg har ikke tenkt på det, jeg holder på med mine ting nå.

geir.rakvaag@dagsavisen.no