Uttrykket «de fire store» var lenge først og fremst knyttet til norsklitteraturhistorie. Ibsen Bjørnson Kielland og Lie for dem som undrerlitt og det er ikke så rent få etter hvert. «De fire store» ble overførttil rocken her i avisen for 11 år siden i et intervju med Jokke &Valentinerne foran den første (men langt fra siste) avskjedskonsertenderes. 11 år senere virker Jokke DumDum Boys Raga Rockers og DeLillosstørre enn noen gang.

Nye konserter og plater

Torsdag er det hyllestkonsert til Joachim «Jokke» Nielsen på Rockefeller.Utsolgt uten at deltakerne er annonsert. Fredag og lørdag spiller DumDumBoys samme sted. Utsolgt begge dager. 15. oktober kommer Raga Rockerstilbake til Rockefeller. Utsolgt. De gjør en ekstrakonsert 25. november. Ogenda én 26. november men denne er utsolgt. DeLillos har spilt for rundt15.000 på festivaler i Oslo i sommer. Det er få billetter igjen til dereskvelder på Rockefeller 2. og 3. desember. Og Jokkes gamle bandvenner iValentourettes spiller sangene hans om igjen 9. desember.

På platemarkedet er det også stor aktivitet. Mandag kommer hyllestplata tilJokke med de tre andre store og en lang rekke til. Uka etter kommer et nyttsamlealbum med Raga Rockers. Samtidig får vi en lenge etterlengtet deluxe-utgave av DeLillos' «Suser av gårde» og «Før var det morsomt med sne»komplett med Kjerringvik-opptakene gruppa lagde før de fikk platekontrakt.DumDum Boys nøyer seg foreløpig med å være i studio.

Det er bare DeLillos som har hatt en kontinuerlig karriere gjennom alledisse årene. DumDum Boys hadde mange års pause før de kom tilbake for en nyrunde konserter i 2003. Raga Rockers gjør bare denne turneen for å lanseresamleplata ved å «mose på med gamle hits» og såfortsetter Michael Krohn med sitt nye band Easy Riders.

Fire små mot alle de store

Så stor var ikke akkurat interessen 20 år siden. Det var helt utenkelig forde store plateselskapene at det skulle gå an å selge rock med en såpersonlig norsk vri. I dag virker det usannsynlig at så lovende navn skullebli oversett men DumDum Boys Raga Rockers DeLillos og Jokke &Valentinerne var langt unna de store platekontraktene. De ga ut sine førsteplater på små uavhengige plateselskap Oh Yeah Intence Some People AreRatz og Veps og distribusjonen var deretter. Ingen av dem gjorde seggjeldende på salgslistene før de store plateselskapene tok over mot sluttenav tiåret.

Det var så lite opportunt å spille norsk rock midt på 80-tallet at det må hagitt disse gruppene et eget fandenivoldsk pågangsmot. Da var det de firefortsatt relativt små mot alle som trodde de var store – selv om de firebare sporadisk opptrådte i fellesskap. At de nå om og om igjen fyllerkonsertsaler de bare kunne drømme om i 1985 er et sjelden tilfelle av atrettferdigheten seirer i rocken.

Få arvtakere

Vi som har vært på en og annen konsert i Oslo i årenes løp har hørt en rekkeandre artister også noen til og med enda større i platesalg men det eraldri noen som har klart å skape den samme stemningen på konserter her ilandet. Det er liksom noe eget med folk som synger så det går an å forstådem og dette forblir et av de store mysteriene i norsk rock: hvorfor så fåsenere har forstått at dette skaper en helt egen kommunikasjon. Linjer som «mas mas mas/over hele linja» «er det ikke fint å ha noen å hate» «Vi harvært verden rundt/det vil si både London og Køben» eller «hjernen er alene» er en del av allmenntilstanden i en hel generasjon.

Dessverre har mange av dem som har forsøkt på å gå i fotsporene til de firestore gjort nettopp det – og vært mindre interessante ekko av fortiden. Ethederlig unntak er Kaizers Orchestra og de fyller Rockefeller tre ganger ihøst. De andre arvtakerne er snarere artister utenfor rocken med helt andremusikalsk uttrykk men som tør å være seg selv – fra Odd Nordstoga til Ravi.

Hvem er størst?

Mange synes kanskje det hadde vært naturlig å samle de «De fire store» tilen prat nå men da kjenner dere ikke «De fire store» særlig godt. Jokke erdød og de andre er ikke stor mer snakkesalige. Et forsøk på å få dette tilstrander med en gang på at Michael Krohn melder at han ikke har noe å si. Davi likevel møter ham samme dag innrømmer han at «det hadde værtkjipt om folk snakket om tre store og jeg ikke var en av dem».

Jo Nesbø har samlet trådene i et konsertforedrag om «De fire store» som etforsøk på se Jokke DumDum Raga og DeLillos i sammenheng. Mange syneskanskje at det hadde vært festlig om alle kunne samle seg om en legendariskfestaften der de mest kjente og kjære sangene ble spilt på en gang men dahadde det aller morsomste vært å få oppleve diskusjonen om hvem som skullespille til slutt.

Begrepet «Ibsen Bjørnson Kielland og Lie» er ikke blitt til i tilfeldigrekkefølge. For «De fire store» i rocken er rekkefølgen langt verre å blienig om. Når Michael Krohn i forbifarten sier at det for hans del bare erham selv som er ordentlig stor må han ringe tilbake litt senere forå forsikre seg om at folk forstår at det ikke var så alvorlig ment.