Kultur

NRK skal skreddersy din TV-hverdag

NRK vil la algoritmer avgjøre kampen om TV-titterne. Men nøkkelen til seerne er å satse på godt innhold, mener strømmesjef i NRK, Nicolai Flesjø.

Bilde 1 av 3

NRK vil skreddersy TV-tittingen din.

– For oss handler det om å lage et så relevant tilbud til publikum som mulig, og samtidig greie å utføre hele samfunnsoppdraget. Dette i en tid der medier og kommunikasjon er mer algoritmestyrt.

Det sier Nicolai Flesjø i NRK. I dag skal han diskutere hvilken betydning den stadig økte bruken av algoritmestyring har å si for seriebransjen. Det skjer i forbindelse med Nordiske seriedager som sprer seg over tre dager denne uka med foredrag, seminarer, pitchekonkurranse og debatter, samt førpremierer på nye serier, blant annet «Monster», «Grenseland», «Vikingane 2» og «Roeing». Øvrige i panelet er Marius Bjerke fra TV 2 Sumo, Mohan Pakkurti fra Viaplay, Torbjørn Aamodt fra Get og Trine Fjellberg Falnes fra Discovery Networks.

Tøff kamp om titterne

Store amerikanske aktører som Netflix og Facebook er allerede spesialister på algoritmestyring for å skreddersy en mer personlig opplevelse for brukere på nettet. Nå vil også NRK finne ut hvordan algoritmer, et sett med matematiske operasjoner som – hvis de følges – gir et bestemt resultat. For eksempel til å registrere hvilke programmer du ser på. I denne sammenhengen skal algoritmer brukes til å gjøre statskanalens tilbud mer relevant for brukere av nett-TV.

– Vi ser at medielandskapet endrer seg, folk ser mer TV gjennom strømming og store mengder internasjonalt innhold er lett tilgjengelig fra for eksempel Netflix og HBO. Kampen om folks tid og oppmerksomhet blir tøffere. Det er i denne konkurransen NRK skal nå fram med godt norsk innhold. Da må vi bruke nye teknologiske muligheter for å gjøre NRKs tilbud relevant og forsøke å løfte fram hele samfunnsoppdraget.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Er positiv

– Det som har vært en vanlig strategi for allmennkringkastere, for at publikum får en god balanse mellom underholdning og informasjon, er at de får den nødvendige blandingen av input, sier Gunn Enli, professor i Medievitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Har man satt sammen en variert programtype tidligere, får man sandwich-prinsippet, at du får ting du ikke trodde du visste du ville ha, men som du trenger. Det er typisk for strømmetjenester at du som bruker får anbefalt ting som er basert på det du har sett tidligere. Da får du det motsatte av sandwich og mangfold, og heller et litt ensidig kosthold. Da kan du risikere at du styrer unna opplysningsprogrammer og dokumentarer, og får bare det samme. Det blir veldig nisjete.

Men Enli er positiv til at NRK bruker algoritmer, dersom de ikke bruker det slik Netflix gjør, men etter allmennkringkasting-logikken.

– For å unngå at folk kommer i disse isolerte boblene, vil NRK forhåpentlig sørge for at det kommer opp en blandingsmeny, som ikke er basert på det du har sett før, men som lar deg bli utfordret på smaken din. Det er en ikke-kommersiell logikk.

Algoritmer

Flesjø snakker om det interne begrepet «allmennkringkaster-algoritmer», som går ut på hvordan man kan løfte fram mer innhold, og den store katalogen til NRK, ved hjelp av algoritmer, for å oppfylle sitt oppdrag bedre. Testfasen er nå.

– Vi prøver å finne sammenhenger mellom programmene ut ifra hva de handler om. NRK har en stor katalog. For øyeblikket er det over 100.000 programmer om vi regner med hele NRKs arkiv. Med hjelp fra teknologien, greier vi å lete etter relevans gjennom hele denne katalogen. Slik kan vi enklere gi folk tips om nye programmer på bakgrunn av hva de har sett. «Du som har sett dette programmet, kan kanskje også like disse», sier Flesjø.

Dette høres nesten ut som Netflix. Men NRK har ambisjoner om å utfordre deg mer som titter, utover å gi deg tips om programmer som du allerede vet du vil like:

– Det viktige her, er at mennesker også kan være med og legge føringer for hvordan algoritmene virker, ved at vi kan vektlegge ulike temaer eller programmer. Et konkret eksempel, er at dersom du stort sett ser underholdningsprogrammer, kan vi påvirke algoritmene til å finne relevante kultur- og dokumentarprogrammer for nettopp deg, men også få kommunisert bredden i vårt innhold. Det er NRKs samfunnsoppdrag, og jobben vår.

Felles opplevelser

Når det er sagt, mener Flesjø at det er viktig å presentere det samme innholdet for hele Norge. Dermed er det en klar forskjell på NRK og Netflix, mener han.

– Det blir aldri hundre prosent personalisert i NRK. Vi ønsker at folk skal ha felles opplevelser. Det kan bygge bruer i samfunnet. Vi tror det fortsatt vil være viktig å også lage store felles eventer som samler mange mennesker. Det handler om sport, underholdning, kulturbegivenheter og nyheter. Dette tror vi mange også vil velge i en ny konkurransesituasjon.

For Flesjø tror ikke algoritmene er løsningen alene. Til sjuende og sist handler dette om å fortelle de beste norske historiene.

– Hvorfor trenger vi flere gode norske historier? Er det ikke nok av kvalitetsserier, filmer, dokumentarer og underholdning på HBO og Netflix?

– NRK skal fremme norsk språk og kultur, og å vise den norske virkeligheten.

Han trekker fram suksessen «Skam» som et godt eksempel på en norsk serie som ikke ble sett samtidig eller på én kanal, men som likevel har gitt felles referanser, fordi man har opplevd den over samme tidsrom.

– «Skam» hadde elementer av samtidighet i seg. Man fulgte historien i realtid, med små klipp og andre historier fra karakterene. Målet må være at man gir folk felles referanserammer og at folk har samtaler om innholdet. Det har «Skam» fått til.

Mer fra Dagsavisen