Kultur

Norsk TV-drama uten mangfold

Det lages norske TV-serier for over en halv milliard kroner, norske historier med etnisk hvite skuespillere i alle sentrale roller. Det mangfoldige Norge er ikke å se.

Bilde 1 av 2

Den kraftige veksten i norsk TV-drama fører til økt enfold på fjernsyn. Det har aldri blitt laget så mye norsk TV-drama som i år, men verken storsatsinger til 90 millioner kroner eller komedier med små budsjetter gjenspeiler det flersidige samfunnet Norge faktisk har blitt.

De og oss

Norsk TV-drama framstår som så «ensidig norsk» at det er på tide at de satser på å bli mer inkluderende, konstaterer rådgiver Sylo Taraku i Agenda.

– Mediene våre er jo med på å styrke fellesskapsfølelsen. Man kjenner seg igjen i og identifiserer seg med det man ser på TV, også dramaseriene, sier han.

Det er for tida 15 kjente TV-serier som vil ha premiere de neste to årene på NRK, TVNorge, TV 2 og TV3. Dette er serier som med få unntak byr på hvite og etnisk norske skuespillere i alle bærende roller. Ingen av de nye seriene kan vise til rollefigurer som Sana, den muslimske jenta i ungdomssuksessen «Skam» på NRK.

Skuespillere med flersidig bakgrunn eller mørkere hud, står i beste fall langt nede på rollelistene i norske dramasatsinger, viser Dagsavisens gjennomgang av seriene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ensidighet

Tallene antyder at selv om det lages mer norsk drama enn før, seriene har større budsjetter og har økt i popularitet, inkluderer ikke den positive trenden mer mangfold – verken i dramaserienes tematikk, rollegalleri eller samfunnsbeskrivelse.

Ikke siden Ulrik Rolfsens thriller «Taxi» gikk på NRK i 2011, har en norsk dramaserie bydd på et kulturelt mangfoldig norsk univers eller rollefigurer med flersidig kulturell bakgrunn i hovedrollen. I «Hellfjord» (2012) var Zahid Ali politimannen som havnet nordpå. I «Kampen for tilværelsen» flyttet en muslimsk familie til Ullevål Hageby.

Norsk TV for nordmenn

I 2016 forteller norske TV-kanaler gjenkjennelige historier med rot i tradisjonell norsk virkelighet – som TVNorges «Neste sommer». NRKs «Side om side» og TV 2s «Meglerne» og «En får væra som en er».

Mangelen på mangfold på TV-skjermen kan forsterke forskjeller, advarer Agenda-rådgiveren.

– Føler man seg inkludert i et samfunn, styrker det tilhørighetsfølelsen hos folk, sier Agenda-rådgiver Sylo Taraku.

Han forstår at kommersielle TV-kanaler lager mer mainstream dramaunderholdning beregnet på majoriteten av publikum, men forventer mer av NRK.

Parallell TV-virkelighet

Mer mangfold i dramaserier kan derimot ha en inkluderende funksjon. TV-underholdning kan på den måten være med å motvirke utviklinga av parallellsamfunn i Norge.

– Akkurat som mange nordmenn i utlandet følger norsk kultur, norsk TV, sport og underholdning, er det mange i innvandrermiljøene som ser på kanaler, nyheter og underholdning fra hjemlandet. Det er naturlig. men skal man få flere til å se på norsk TV må man gjøre noe for å øke interessen for hva norske TV-kanaler viser. Mer mangfoldig TV-drama inngår i en sånn satsing, sier Taraku.

Noe for alle

Som allmennkringkaster skal NRKs dramaavdeling ifølge egne retningslinjer satse mer på å lage og formidle historier som gjenspeiler dagens Norge.

– NRK bør etterspørre mer drama som gjenspeiler det norske samfunnet bedre. Ikke minst for å øke forståelsen for samfunnet vi lever i, som faktisk er mangfoldig enn før. Samfunnet har forandra seg. I USA har de akkurat hatt den store debatten om mangfold innen film og TV. Den trenger vi her også, sier Taraku.

– Samtidig har jeg ingen problemer med å forstå at det er mer ressurs- og tidkrevende, men det er sånn at når man bestreber seg går utviklingen i riktig retning. Det er også bra for innvandrere å oppleve norske historier og norsk kultur, men får de muligheten til å identifisere seg mer med programtilbudet på norsk TV, vil interessen også øke. Det er som med politisk deltakelse – når folk med innvandrerbakgrunn kommer inn på parti- og valglister, øker den politiske interessen og valgdeltakelsen, sier Agenda-rådgiveren. Han mener NRK Drama kan lære mye av NRK Super.

– NRKs barnetilbud er veldig flinke på dette feltet. Det er selvsagt lettere å lage mangfoldig underholdning for og med barn, men NRK Super har serier og filmer som alle barn kan kjenne seg igjen og identifisere seg med. NRK Super får det til, sier Sylo Taraku.

Ser svakhetene

Dramasjef Ivar Køhn i NRK er enig i at norsk TV-drama er for ensidig norsk.

– Det norske samfunnet er mer mangfoldig enn det vi ser i dagens norske TV-serier. De gjenspeiler ikke dagens norske virkelighet. Norsk drama forteller veldig norske historier, og preges av norske skuespillere, sier dramasjef Ivar Køhn i NRK.

– De store prosjektene vi har under innspilling nå, kommer heller ikke til å endre veldig på dette bildet. Men vi er veldig bevisst dette, og det er en start. Å endre prosesser tar tid, akkurat som tar lang tid å utvikle og lage dramaserier, sier Køhn, dramasjef i NRK i to år.

– Vi har to-tre prosjekt under utvikling, som i større grad vil speile dagens norske samfunn, sier han.

Mer krevende

– Å lage drama som er mer mangfoldig og tro i virkelighetsbeskrivelse krever mer oppsøkende virksomhet. Det krever at vi må jobbe mer aktivt, enn i forhold til våre andre dramaprosjekter, sier Køhn.

– I dag er det sånn at 95 prosent av prosjektene vi får inn tegner en virkelighet som ikke er representativ for dagens norske samfunn. Derfor prøver vi å finne fortellertalent og kreatører med kompetanse til fortelle historier fra andre miljø, og skuespillere med flerkulturell bakgrunn. Samtidig opplever vi at en ny generasjon på vei. Når de får etablert seg vil det skje endringer, sier Køhn.

Treghet

At mangfoldet på TV-skjermen svinner i takt med at norsk dramaproduksjon øker, det forklarer han blant annet med bransjetreghet.

– Vi må nok erkjenne at norsk film- og TV-bransje har vært for norskdominert. Det tar tid å snu en kultur, men at vi blir bevisst problemstillingen er en start. Dette er noe NRK Drama jobber med, og som hele NRK er veldig opptatt av. Vi vil dyrke mangfoldet.

Dramasjefen avviser at det er kommersielle hensyn og ønsket om høye seertall som forklarer at det er tradisjonelle norske historier for et norsk kjernepublikum som ligger bak dramautviklingen.

– Mer mangfold gjør ikke en serie mindre gangbar. Svært kommersielle amerikanske serier har de siste årene blitt mer mangfoldige, sier Køhn.

Mer fra Dagsavisen