Annonse
Tiåringen Nils faller ned i et hull og havner på planeten Nazar, hvor han møter denne gjengen: Håkon Ramstad (fra venstre), Maria Bock og Herman Bernhoft.

Nils Klims undringsverden

Torshovteatret har omdannet en norsk sci fi-klassiker for voksne til en fortelling om et barns spørsmål, tanker og erkjennelser.

Annonse
Kultur

 

5

TEATER

«Nils Klims reise til underverdenen»

Basert på Ludvig Holbergs roman, bearbeidet av Lars Erik Holter og Torshovgruppa

Regi: Lars Erik Holter

Med: Herman Bernhoft, Sigurd Myhre, Håkon Ramstad, Maria Bock og Janne Heltberg.

Torshovteatret

Avstanden kunne vel ikke vært større mellom Nils Klims reise til underverdenen i Torshovteatrets regi, og den opprinnelige fortellingen slik Ludvig Holberg fikk utgitt den i 1741. Mens Holbergs Nils Klim er en hoverende, ferdigstudert ung mann som skal studere en hule på Fløyen i Bergen, er Nils Klim på Torshov en gutt på ti år i grønne klær og med grønt hår. Han har bursdag og feirer med familien sin, og ja, han er kanskje like selvhevdende som sitt holbergske forelegg, og jammen havner han ikke etter hvert på samme sted som ham også, nemlig på planeten Nazar. Men ellers er forestillingen om Nils Klim bare løselig knyttet til sitt litterære opphav.

Det er i grunn helt greit og ikke noe man skal holde mot forestillingen. For den er bare så innmari morsom! Den ser nærmest ut som den er lekt frem, eller som om den er en del av barns lek, der rekvisitter er laget av bølgepapp og de fargerike kostymene klistres utenpå kroppene som om skuespillerne var papirdukker. Der Holbergs fortelling på mange punkter leker med grensene mellom fantasi og forskning, kunnskap og diktning, er denne forestillingen mer eller mindre en hyllest til fantasien. Barnets fantasi, vel å merke. Men den er jo også en vei til læring.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Når Nils ti år (Sigurd Myhre) får en iphone til bursdagen sin, kommer han opp i en lei krangel med søsteren (Maria Bock). Nils blir så lei av familien sin at han kaster seg ned i et stort (fantasi-)hull der han havner på planeten Nazar. Gjennom en erkjennelsesreise kommer Nils fram til mange lure ting et barn må vite, som at man er mer enn bra nok, at man ikke trenger å ha skyld i noe selv om det føles sånn og at den familien man har, kanskje ikke er den aller verste. På Nazar er mange ting motsatt av det de er hjemme, og det gjelder for Nils å finne ut hva han står for. Så kan han komme seg hjem og bruke det han har lært. Eller?

Karakterene Nils treffer på Nazar (hjertelig spilt av Janne Heltberg, Håkon Ramstad, Herman Bernhoft og Maria Bock), har berøringspunkter med karakterer hos Holberg, og de bevarer også noe av det absurde vi finner hos ham, men komikken karakterene spilles med, er av en helt annen verden. De er fjollete og overdrevet, men samtidig såpass hjemlige at det snurrige universet føles kjent.

Les også: Science fiction-feber på Torshov

Dette er en familieforestilling, og balansen er god mellom det som treffer de voksne og det som treffer barna. Til å være en kort-kort produksjon – den varer bare en time – har man klart å dytte inn mye informasjon, mange referanser til det samfunnet vi voksne lever i og som barna skal vokse opp og inn i. Og dersom jeg skal peke på en likhet mellom roman og forestilling, så finnes det en brodd mot samfunnet både i romanen og i denne forestillingen. Det er bare to ulike nedslagsfelt i historien vi befinner oss på.

Først og fremst dette kjempegøyal time for de små og de litt større. Humoren er både lun og gæren, og dette er en god forestilling å få med seg, både tematisk og gjennom møtene med de snurrige karakterene.

Les også: Dette kan du se på teater i høst

Annonse