Nektes reise til Norge

– Vi vet ikke hva situasjonen hans er. Han er blitt forespeilet at han skal opp til en domstol der han vil anklages for noe han foreløpig ikke vet hva er, sier kunstnerisk leder i Film fra Sør, Lasse Skagen.

Etter planen, skulle en av Irans mest fremtredende regissører, Mohammad Rasoulof være en av hovedgjestene ved årets Film fra Sør-festival. Men nylig fikk filmskaperen passet sitt konfiskert for å lage nok en film som har fått ham i konflikt med Irans sensurapparat, nemlig den regimekritiske Cannes-prisvinnende «Mannen mot strømmen».

Ikke noe nytt

– Rasoulof har bedt om at vi skal gjøre dette offentlig, og fortelle om hans situasjon. Dette er både en ubehagelig og en lei situasjon å komme i, men ikke noe nytt, selvfølgelig, sier Skagen.

For den politisk engasjerte regissøren har vært i sammenstøt med den iranske regjeringen før. Året før han mottok to priser i Cannes for filmen «Goodbye» i 2011, ble han og medregissør Jafar Panahi dømt til seks års fengsel og et forbud på 20 år mot å lage film, etter påstått propaganda mot regimet. Straffen ble senere redusert til ett år, og til slutt suspendert etter at hans kausjon var betalt, ifølge Reuters. Også i 2013 fikk Rasoulof passet sitt konfiskert i Teheran. Da var han aktuell med filmen «Manuscripts don’t burn». En underskriftskampanje gjorde det til slutt mulig for ham å reise ut av landet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fortsatte å lage film

– Beskjeden var at han fikk tillatelse til å lage «Mannen mot strømmen», mot at den ikke skulle være for mørk og dyster. Måten myndighetene har behandlet ham på nå, kan bety at de ikke var så begeistret for resultatet, sier Skagen.

– Ingen av filmene hans har jo blitt vist i Iran. Det betyr at den internasjonale oppmerksomheten og mottakelsen han får, er svært viktig. Jeg tenker at vi må få banka inn den døra der. Iran har de siste åra åpnet seg noe mer mot Vesten på den politiske areaen, men de fortsetter å holde et ganske beinhardt regime på det kunstnere får lov til å uttrykke. Når Rasoulof som regissør ikke får lov til å formidle sine historier, og får passet fratatt, så må vi i solidaritet markere det som de støttespillerne vi er. La oss brøle så godt vi kan for å få folk til å forstå at Rasoulofs filmer er viktige for oss.

– Hvordan brøler dere?

– Vi vil bruke visninger av filmene hans til å fortelle om det som skjer, og å støtte ham. Vi ønsker å spre dette så mye som mulig, for å bidra til å støtte ytringsfrihet, uansett hvor i verden man er.

Støtte gjennom visning

– For Rasoulof er det viktig at han opplever at vi støtter ham direkte, gjennom å vise filmene hans og gi ham et publikum.

– Stockholms filmfestival tilsluttet seg en navneinnsamling for å legge press på iranske myndigheter, og har tidligere aksjonert utafor den iranske ambassaden. Kunne dere gjort mer? Dere er en festival med tydelig politisk profil?

– Ja, kunne vi det? Festivalen har ikke begynt enda. Men det er klart, aksjonsformen vår, den synes jeg vi skal tenke nøye gjennom. Aksjonerer vi utover å gi kunstneren en stemme i kinosalen i en sak, så forplikter vi vel oss også til å aksjonere tilsvarende i andre saker. Jeg tror at vi må gjøre det vi gjør på vår måte, så godt som mulig. Jeg tenker at det innebærer å fylle salene med folk som ser filmene hans, og gi ham et publikum, slik at han også opplever at han har et. Der er en utrolig viktig anerkjennelse av arbeidet hans, som det tross alt er det dette handler om. Og det er i sentrum for oss.