Annonse
Billedkunstner Kirsti Grotmol bor og arbeider i kunstnerhusene på Ekely. Hun har sendt inn klage til Riksantikvaren på Bjarne Melgaards planer om å bygge Munch-dødshus rett ved der hun bor.

Naboene protesterer mot dødshus

Uforståelig at Melgaard nå får tillatelse til å bygge i vernet område, mener kunstnerkolonien på Ekely.

Annonse
Kultur

 

– Vår protest handler ikke om Bjarne Melgaards kunstprosjekt. Men man vil sette opp et gigantbygg i et fredet område, som er en del av arven etter Munch. Det er problematisk.

Dette sier Kirsti Grotmol, beboer i kunstnerkolonien ved Ekely. Hun blir nærmeste nabo til Bjarne Melgaards storslåtte bolig og atelier, «A House To Die In», kunstprosjektet som Melgaard har jobbet med siden 2011. Først fikk prosjektet avslag på søknad om å bygge i vernet område. Men i starten av september ga Byantikvaren dispensasjon til å bygge i tilknytning til det vernede grøntområde på Kikkutkollen. Dette har fått naboene til å rase.

Les også: – Melgaard-huset er en berikelse

I strid med fredning

Kirsto Grotmol er en av en rekke naboer og beboere i området som har påklaget vedtaket. Også borettslaget Ekely, som omfatter de 44 boligenhetene forbeholdt kunstnere, står samlet i en egen klage på dispensasjonen.

– Vi ber Riksantikvaren om å beholde vernet av dette området. Vi klager på både saksbehandlingen, og på at Byantikvarens vedtak er i strid med Riksantikvarens bestemmelser om fredning, mener borettslagets styreleder Frode Stangebye.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Utgraving

Bymiljøetaten har tidligere frarådet all utbygging i området av hensyn til naturen. Byggprosjektet innebærer et anslagsvis 10 meter høyt hus i svart tre, med et vannspeil rundt, og et omfattende atelier under jorden på Kikkutkollen.

– De må grave ut hele kollen, også under fredningsområdet. Inngrepet går dypt inn i fjellet og tvers over det vernede området på Kikkuttoppen. Det er planlagt sprengning og utgraving, og utvidelse av veien. Det er underlig at Byantikvaren karakteriserer dette som «ubetydelige inngrep», sier Kirsti Grotmol, som har bodd i kunstnerkolonien i 17 år. Den ligger like ved Edvard Munchs gamle atelier på Ekely. Etter Munchs død i 1945 kjøpte Oslo kommune eiendommen, og bygget ut kunstnerkolonien på 50-tallet. Munchs opprinnelige hus ble revet av kommunen i 1960. I 1997 ble Ekely med Munchs atelier og kunstnerkolonien vedtatt fredet etter kulturminneloven. Verneområdet strekker seg inn på Kikkuttoppen der Melgaard nå vil bygge.

Munchs landskap

– På grunn av verningen må vi søke Byantikvaren hvis vi vil flytte en kjøkkenvegg, og å sette opp gjerde mellom hagene er det ingen som får lov til. Det gjør det enda mer uforståelig at man kan gi dispensasjon til så omfattende utbygging, påpeker Grotmol.

– Dette landskapet er også en del av arven etter Munch. Det er derfor det er fredet. Dette var utsikten han hadde fra atelieret sitt. Det var et landskap Munch ofte malte. Man kjenner igjen kollen og skogen i flere av hans bilder, særlig «Stjernenatt»-bildene.

–Det er også en prinsipielt viktig sak. Hvis fredningsbestemmelser bare kan settes til side på denne måten, er dette vedtaket en gavepakke til utbyggere. Fredningsbestemmelser er ikke noe man bare kan bryte. Man må kunne stole på at fredning gjelder.

Les også: Bjarne Melgaard nådde de unge

Annonse