Nå starter misjonsreisen deres

– Dessverre, du er for høy, sa de, og det var det. Etter en hel haug auditions, over lang tid. Regel nummer én er at man ikke skal bli bitter. Men jeg furta et halvår før jeg orka å se musikalen selv, sier Kristoffer Olsen til Dagsavisen.

I morgen står han på scenen på Det Norske Teatret i Oslo, med en av hovedrollene i «The Book of Mormon», teatrets største satsing i høst. Musikalen er opprinnelig amerikansk, spilt for fulle hus og strålende kritikk på Broadway i New York siden 2011, og på West End i London siden 2013.

– Jeg har bodd og jobbet i London i åtte år. Kom sååå nær å spille den rollen jeg skal spille her i Oslo, der borte. Men så var jeg altså litt for høy. I London og New York kan de jo velge og vrake mellom så vanvittig mange på auditions, da kan de ha sånne ønsker, sier Olsen.

«Komplett ukjent»

Han har nå uansett kommet godt utav det hjemme i Norge. I nærmere et år har Det Norske Teatret drevet markedsføring for sin versjon av «The Book of Mormon», oversatt av Are Kalvø med skuespiller Vidar Magnussen som regidebutant. Svære plakater av Kristoffer Olsen og hans medspiller Frank Kjosås henger over hele Oslo, billettene til første spilleuka har vært utsolgt i månedsvis.

– «Den etablerte Frank Kjosås og den komplett ukjente Kristoffer Olsen», har liksom vært refrenget her, overalt. Det blir gøy å komme i gang. Oppsetningen er så komplisert, med sang og dans og koreografi og tekniske løsninger, at man slipper å stresse over detaljer. Alt mulig kan gå galt! flirer Olsen.

Det gode liv i Uganda

«The Book of Mormon» handler om to amerikanske mormoner som sendes som misjonærer til Uganda. Den ene, Eldste Price, er from og rettroende, og spilles av Frank Kjosås. Den andre, Eldste Cunningham, er Kristoffer Olsens karakter. Han er hakket mindre interessert i tro og slikt, men gleder seg veldig til å få en venn i Price. I Uganda møter de Nabulungi, spilt av Anette Amelia Hoff Larsens. Hun og resten av uganderne er ikke så mottakelige for mosjonsbudskapet. De bryr seg mer om de mer nærliggende problemene sine, som aids, fattigdom og en gal general som tyranniserer alle.

– Nabulungi drømmer om et bedre liv. Hun er vant med mormonske misjonærer som kommer og går. Men Price og Cunningham er litt annerledes, særlig Cunningham. Hun velger å tro på litt av det han forteller, lovnadene hans om et annet liv, forteller Anette Amelia Hoff Larsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Menneskelig i Norge

Også hun er relativt ukjent i Norge, selv om noen kanskje kjenner henne igjen fra Melodi Grand Prix, andre fra konserter og mindre musikalroller. I Sverige, derimot, har hun i over et år sunget hovedrollen som den blide stemoren Maria von Trapp i «Sound of Music», aller best kjent i Julie Andrews filmversjon fra 1965.

– I «The Book of Mormon» er musikalsjangeren tatt helt ut. Det er utrolig mye fin og gøy musikk. Noen låter er tatt helt ned, andre er så mye at de nesten tipper over. Men så funker de i sammenhengen likevel. I Amerika og England tar de ofte den musikalgreia veldig langt ut, med voldsom mimikk og mye show. Her hjemme prøver vi å lage det mer, hva skal jeg si, menneskelig. Litt mer dempa, selv om det fremdeles er veldig morsomt. Og Are Kalvøs oversettelse er kjempegod, sier Hoff Larsen.

Ler av religion

Men er det egentlig lov å tulle med religion?

– Det som gjør «The Book of Mormon» gøy, er at det ligger en ekte varme i bånn. Musikalen gjør ikke narr av mormoner, eller av noen andre. Den viser fram et kulturkrasj utenom det vanlige, men med stor kjærlighet til alle parter. «Et ateistisk kjærlighetsbrev til en religion», har skaperne kalt det, sier Kristoffer Olsen.

Skuespiller og komiker Vidar Magnussen, sist sett som onde Winter i NRKs julekalender «Snøfall», debuterer som regissør med «The Book of Mormon». Han har en viss fallhøyde.

– Jeg har kjent Vidar siden vi var seksten. Han har alltid vært morsom. Vidar kan komedie, sier Anette Amelia Hoff Larsen.

– I starten gikk han i den vanlige debutantfella med å prøve å gjøre alle til lags. Det har han heldigvis sluttet med. Alle kan ikke bestemme. Nå går han rundt og ser litt morsk ut. Da blir resultatet bra, sier Kristoffer Olsen.