Kultur

Nå gjenskaper han 22. juli i Oslo

– Det er heller hva en krise gjør med oss, jeg vil formidle, fortalte regissøren bak 22. juli-filmen basert på Åsne Seierstads bok «En av oss».

Bilde 1 av 3

– Jeg ville finne ut hvordan Norge reagerte som samfunn, da terroren skjedde. Det er hva denne filmen handler om.

Det uttalte regissør Paul Greengrass om hvorfor han valgte seg Norge og terroren 22. juli, til et fullsatt Cinemateket mandag. Her holdt den britiske filmskaperen et foredrag, parallelt med innspillingen av 22. juli-filmen som foreløpig har fått tittelen «Norway».

Les også: 22. juli-innspilling vekker vonde minner: – Det gikk et kaldt gufs gjennom kroppen

I regjeringskvartalet

I helgen og mandag har det vært innspilling rundt regjeringskvartalet, noe som skapte reaksjoner, da filminnspillingen pågikk mens ansatte i regjeringskvartalet var på jobb. Kommunaldepartementet har reagert på at innspillingen fortsatte over helgen og har sendt klage til filmselskapet.

Å gjenskape scener på reelle steder, er en stil den engelske regissøren er kjent for.

– Det å filme på ekte steder gir deg restriksjoner, men det er bra. Begrensninger gir bedre filmer, det gir flere muligheter. Når du føler at noe skurrer på sett, er det ofte konflikt som mangler. Den virkelige verden tillater deg det oftere.

Har filmet terror før

Den engelske regissøren, som også tidligere har vært journalist, er blant annet kjent for Jason Bourne-filmene «Bourne Supremacy» (2004), «The Bourne Ultimatum» (2007), og «Jason Bourne» (2016). Han har også gjort flere filmatiseringer som omhandler kriser og konflikt, som «Green Zone» om Irak-krigen, «United 93» om terrorangrepet 11. september, som ble nominert til Oscar for beste regi, «Captain Phillips» om det første amerikanske lasteskipet som ble kapret av somaliske pirater på 200 år, samt «Bloody Sunday», om den såkalte Bogside-massakren i 1972 i Nord-Irland, der 13 katolske demonstranter ble drept.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Noe mye større

Paul Greengrass’ 22. juli-filmatisering begynte med opptak for litt over en måned siden. Første innspillingssted var Håøya på Nøtterøy i Vestfold, der opptak ble gjort i begynnelsen av november. Prosjektet har fått en tilskuddsramme fra den norske insentivordningen på 17.125.000 norske kroner.

Anders Danielsen Lie spiller rollen som Anders Behring Breivik. På Cinemateket fortalte Greengrass om hvordan flyktningkrisa hadde fått ham på tanken om å lage en film om det politiske bakteppet for 22. juli-terroren.

– Det er ikke kriser i seg selv som jeg vil ta tak i og formidle, men heller hva en krise gjør med oss. Hva er det som endrer vår verden, og hvordan vi reagerer på endringer i verden. Dette handler om noe mye større. Det handler om globalisering, det handler om en verden som er delt mellom vinnere og tapere, og det store gapet mellom de to.

Og selvfølgelig fører dette til at folk flytter på seg, og den endringen blir mer og mer intens og synlig. Det driver vår politikk hardt mot høyre, på en måte jeg aldri har opplevd i løpet av min levetid før, sa Greengrass.

Les også: Film om 22. juli på Netflix

– Hvordan svarer vi?

– Den har en kraft som legitimerer seg selv som sentrum av politikken, og det driver vår verden i en større intensitet. Da jeg begynte å tenkte på det, begynte jeg å få en følelse av hvor jeg var på vei, og hva slags type film jeg egentlig så etter. Det tok meg til slutt til historien om Anders Behring Breivik. Og så kom jeg over den fantastiske boka om temaet, sa Greengrass, med referanse til Åsne Seierstads «En av oss».

– Spørsmålet for meg ble «hvordan responderer vi på dette?» Hvordan bekjemper vi denne intense politiske bevegelsen mot høyre, og som gjør at det politiske sentrum kollapser, og det «harde høyre» havner i sentrum av politikken. Det driver det ekstreme høyre nærmere og nærmere oss, Det kan du se overalt, fra Trump i Amerika, til mitt eget land, til Polen, Ungarn, og til Tyskland. Hvordan svarer vi? Det er spørsmålet. Det var da jeg oppdaget at en film om hvordan Norge responderte på en terrorhandling, ville være verdt å utforske for meg. Jeg kjente ikke Norge da jeg begynte med prosjektet, men jeg visste at det var den filmen jeg ville lage.

– Kan plante et håp

– Norge er et veldig spesielt samfunn. Spesielt om du er brite, fordi dere i Norge ikke er medlem av EU, og vi i Storbritannia kjemper for vår identitet akkurat nå. Vi er fanget mellom disse kreftene som etter min mening, vil drive oss i en større retning. Så man leter etter historier og eksempler fra andre steder som viser hvordan samfunn har taklet ekstreme hendelser før, og som kan plante et håp. Dette handler egentlig ikke bare om Norge. Det er poenget.

Kommentar: Nasjonaltraumet rekonstruert

Mer fra Dagsavisen