Annonse
Fra filmen «Ranias flukt»: 20-årige Rania i gummibåt på vei fra Tyrkia til Hellas.

Nå er Rania sett av sju millioner

Nettfilmen «Ranias flukt» er blitt en viral hit for dokumentarskaper Anders Hammer. Nå håper han på større rom for filmstøtte til raske nettproduksjoner.

Annonse
Kultur

 

– Jeg håper norske støtteordninger for dokumentarfilm også kan bli tilpasset måten jeg jobber på, sier Anders Hammer.

På drøye to uker har hans ferske film «Ranias flukt» blitt sett over sju millioner ganger og delt over 73.000 ganger på Facebook, gjennom den britiske avisen The Guardians nettplattform.

Filmen består av den unge syriske flyktningen Rania Mustafa Alis egne filmopptak av den dramatiske reisen fra Syria til Europa.

Torsdag publiserte The Guardian dokumentaren som en «Instagram story», en spesialtilpasset og komprimert versjon av filmen som lå ute i 24 timer. Fredag hadde historien slått alle rekorder, og er den mest sette på The Guardians Instagram-konto noensinne, får Dagsavisen vite av Hammer.

Hammer er utenriksreporter og forfatter. Han har gitt ut flere bøker om Afghanistan, og har de siste årene også lagd flere dokumentarfilmer fra bl.a. Afghanistan som er vist på NRK Brennpunkt.

Se filmen: Norsk flyktningfilm tar av internasjonalt

Glad

«Ranias flukt» ble vist på NRK Brennpunkt 2. august, samtidig som en 22 minutters kortversjon av filmen ble lagt ut på Guardians nettsider. I løpet av få dager nådde filmen flere millioner visninger.

– Jeg er utrolig glad for at så mange ser og deler filmen. Da vi holdt på å lage filmen, var vi ikke i tvil om at dette var sterkt og viktig materiale, men seertall var aldri noe vi diskuterte, sier Hammer.

– Det har allerede vært lagd mange filmer om mennesker på flukt, og selv om flyktningkrisen er enorm og varer ved, er det vanskelig å overbevise redaktører i Norge om å lage flere filmer om flyktninger. Så ingen hadde ventet at dette var et tema som skulle føre til enorm viral spredning, sier Hammer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Identifiserer

På The Guardians Facebook-side har filmen fått over 3.000 kommentarer. Hammer har identifisert tre hovedgrunner til at filmen har tatt av på nett, dels basert på kommentarene filmen har fått på Facebook:

– Mange identifiserer seg med Rania. Hun er en kvinne på 20 år som ser på «Game of Thrones», leser «The Fault In Our Stars» («Faen ta skjebnen»), og oppfører seg som unge kvinner flest uansett hvor de er i verden.

– Filmen har mange sterke øyeblikk: Den overfylte gummibåten, flyktningene som bærer en handikappet mann i rullestol, grensevaktene i Makedonia som skyter på flyktningene med tåregass og sjokkgranater. Det gir en sterk emosjonell effekt å se hvordan Rania blir tatt imot i Europa, etter at seeren har rukket å identifisere seg med henne.

– Filmen er publisert gjennom The Guardian, en av verdens største aviser på nett. De har velfungerende plattformer og jobber seriøst med prosjekter som dette.

Hammer er i forhandlinger med The Guardian om flere filmprosjekter. Han har også inngått avtale med amerikanske nettportalen Field Of Vision, ledet av bla den Oscar-belønte dokumentaristen Laura Poitras («Citizen Four»), om tre nettdokumentarer fra Syria og Irak.

– De siste tre årene har jeg hatt et godt samarbeid med Brennpunkt, men ikke gjort noen prosjekter for norske utenriksredaksjoner. Jeg har bevisst valgt å satse internasjonalt på nett isteden. Nettet gir flest muligheter for den typen filmer jeg lager, journalistisk kortdokumentar, til å finne et publikum.

Avslag

Hammer har selv regissert «Rania’s flukt» og står også som produsent. Filmen er støttet av Fritt Ord med 200.000 og Fond For Lyd og bilde med 250.000, men ingen av de offentlige norske filminstansene har vært involvert.

– Jeg søkte Viken Filmsenter om støtte til «Ranias flukt», men fikk avslag. Det gis ingen begrunnelse, så jeg vet ikke hvorfor, forteller Hammer. Viken Filmsenter er det regionale filmsenteret for Buskerud, Akershus, Østfold og Vestfold fylkeskommuner, der Oslo kommune i fjor kom inn som medeier. Hammer har ikke søkt Norsk filminstitutt om støtte til «Ranias flukt» eller sine prisbelønnede dokumentarfilmer de siste årene.

Les hva Viken svarer: Legger om til løpende behandling

– Jeg har sett det som uaktuelt å søke NFI om midler. NFI må ha sine byråkratiske rutiner, men det ville ta for lang tid for meg. Jeg er avhengig av å produsere og publisere raskt. Jeg er ikke kjent med at det fins ordninger i NFI der dette prosjektet ville vært mulig. Det er bra at NFI støtter norske kinodokumentarer, men du når flere på nett.

Annonse