Når det koker over for familiemannen

«Men da det begynte å gå opp for Ingvild og foreldra hennar at det å vere skodespelar ikkje nødvendigvis er det same som å vere kjendis, var det ikkje like stor stas å ha ein skodespelar i familien lenger. Etter kvart slutta Ingvild til og med å sjå stykka eg var med i.»

Det har kjørt seg ganske fast mellom ekteparet Ingvild og Bjørn, som har vært sammen i 17 år, har tenåringsbarn og en svigerfamilie som trenger seg på. Han har, etter ti år med småroller, omsider fått prestisjerollen som George i klassikerstykket «Hvem er redd for Virginia Woolf?», og begynner å leve seg inn i rollen også på hjemmebane, noe som preger den daglige gnagingen mellom han og kona.

LES OGSÅ: Innsirkelen er slutta

Mannskrise

Bjørn er midt i livet, har levd lenge med kona, har barn han sliter med å forstå, og svigerforeldre som mener han ikke strekker til. Til slutt renner det over for ham.

– Bjørn svelger en del kameler. Han finner seg i veldig mye, før det går for langt og det koker over for ham, sier Kolsrud. Bjørn er i en slags livskrise, forteller han.

– Dette er ikke en syting over den stakkars mannen anno 2015. Men det er et poeng at det kreves andre ting av menn, som omsorgsperson og kjæreste. Ting er ikke lagt opp rundt menn på samme måte lengre. Kanskje er Bjørn i en typisk mannskrise eller nærliggende 40-årskrise. Det blir ofte gjort narr av, men det er reelt. Det skjer noe med menn i den alderen. Livet har vært en stigende kurve med muligheter hele veien. Så kommer du til et punkt der du skjønner at du bare skal fortsette på samme måten. Mange forsøker å bryte ut av mønsteret. Kanskje kjøper de motorsykkel. Men dette er et vendepunkt i menns liv, sier Kolsrud.

– Men jeg tror dette gjelder for mange kvinner også. Jeg tror det handler om at ungene har blitt store nok, så man slipper våkenetter som tærer på forholdet, og kanskje oppdager man da at man har mistet hverandre litt underveis. Mange velger å gå i den alderen, ikke bare mennene, sier Winther.

– Så ser man kanskje ikke helt hva man har heller, legger Kolsrud til.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tiller

Den prisbelønte forfatteren, Carl Frode Tiller, som blant annet står bak bokserien «Innsirkling», har jobbet med stykket i flere år, parallelt med romanskrivingen. Derfor er enkelte elementer fra stykket, som er Tillers første helaftens stykke, også mulig å finne i «Innsirkling». Blant dem er Bjørns frustrasjon over tenåringsdatterens endeløse dusjer.

– Tiller er en mester i å skrive om de hverdagslige situasjonene man kan kjenne seg igjen i. Å spille i en urpremiere på hans stykke er stort, sier Winther.

Kolsrud har jobbet med manuset sammen med Tiller i over tre år.

– Det tar tid, vi har knadd og knadd. Men når en av våre største forfattere blir dramatiker, så er det veldig stort, sier Kolsrud.

I arbeidet med stykket har ensemblet og regissør Lasse Kolsrud snakket mye om egne erfaringer med det moderne familielivet.

– Det er mulig å gjenkjenne mye fra eget liv i dette stoffet, sier Kolsrud.

Tar rollen med hjem

Når Frode Winther skal spille en skuespiller som arbeider med en rolle, er det mye han kan kjenne seg igjen i.

– Rollen er egentlig bare et bakteppe, men det gjør noe med Bjørn når han graver i George-rollen. Han tar rollen med seg i privatlivet, tør å gjøre ting han vanligvis ikke tør, og oppfører seg drøyere enn han pleier, sier Frode Winther.

– Spørsmålet er vel hva det gjør med Frode Winther å spille Bjørn, spøker regissør Lasse Kolsrud.

– Jeg har heldigvis fått store roller, men det er mange paralleller mellom Bjørn og Frode Winter, ja. Jeg liker også å ha orden i sysakene, har temperament og kjenner godt til de ulike familiekonstellasjonene i stykket. Og det er klart at man gjerne tar med seg en del av rollen man jobber med hjem. Men Bjørn går kanskje litt vel langt, som når han kaller svigermor en fitte, ler Winther.

– Vil publikum få sympati med Bjørn?

– Jeg håper i alle fall det kan være elementer av gjenkjennelse, og kanskje noe sympati og hente. Men samtidig gjør han også ting det er vanskelig å ha sympati for, sier Winther.