Annonse
Libanesiske Yasmine Hamdan mikser elektronisk og tradisjonell musikk fra Midtøsten. Under Oslo World spiller hun på Parkteatret. FOTO: FLAVIEN PRIOREAU/CRAMMED DISC

– Vi var ungdommer i et krigsherjet land

Hun er spent på Oslo, den eneste skandinaviske hovedstaden hun ikke har besøkt tidligere. Yasmine Hamdan fra Libanon er også spent på om hun har med seg tilstrekkelig med varme klær.

Annonse
Nye takter

– Hva kan jeg si, jeg er oppvokst i ørkenen, så jeg fryser alltid når jeg drar nordover i Europa, sier den for tida Paris-baserte artisten, opprinnelig fra Libanon.

Yasmine Hamdan var i sin tid blant de aller første til å blande tradisjonsmusikk fra Midtøsten med elektronisk musikk, med duoen Soapkills, som entret arenaen i 1997. Hun var da nylig kommet tilbake til et Libanon fortsatt preget av en krig det ikke har blitt tatt noe ordentlig oppgjør med, etter en oppvekst blant annet i Kuwait og Abu Dhabi.

– At Soapkills ble blant de første som blandet tradisjonsmusikk med elektronisk musikk hadde også å gjøre med mangelen på ressurser i Libanon på 1990-tallet. Elektroniske instrumenter var de eneste instrumentene vi fikk tak i. Nå har dette lydbildet blitt en del av meg, og jeg bruker elektroniske instrumenter når jeg komponerer også, sier Yasmine Hamdan til Dagsavisen, på telefon fra Paris.

Les også: Calypsoens majestetiske Rose

Undergrunn

Senere, etter at hun slo seg ned i Paris, har det blitt to kritikerroste soloplater under eget navn, den siste kom i år med tittelen «Al Jamilat» (De vakre). Britiske Guardian omtalte London- konserten i kjølvannet av platelanseringen på følgende måte: «som liveartist er hun mer av en rocker, hun griper mikrofonen med mer eksplosiv energi enn hun gjør på platen, selv om sangene virker skapt for større arenaer.

Selv ser hun den nye platen «Al Jamilat» mer som en videreføring av det musikalske uttrykket hun har arbeidet innenfor det siste tiåret, heller enn en ny begynnelse. Når hun kommer til Oslo 3. november så er det etter en knapp måned av den pågående turneen, med andre ord et perfekt tidspunkt i forhold til at turneens låtliste er både innarbeidet og fersk. Videoen tar dessuten raskt en helt annen retning, etter hvert som Yasmine først tar over et nyhetsstudio og deretter inntar nasjonalforsamlingen. Et tegn på den politiske bunnen i kunstnerskapet?

– Ja, i den forstand at jeg ser tydelig at et balansert og uavhengig media er blitt mer og mer essensielt. Vestlige media presses både av den kommersielle virkeligheten og av at de politiske frontene hardner.

Duoen fra den gang beskrives som en del av en undergrunnskultur. Er du enig i den beskrivelsen? 

– Undergrunnen var det eneste alternativet i Beirut den gangen. Vi var ungdommer i et krigsherjet land. Selv hadde jeg tilbrakt mye av oppveksten i andre land. Jeg følte meg hjemme men samtidig ikke helt hjemme. Vi brukte musikken til å få ut sinne og frustrasjoner slik mange ungdommer gjør og vi lagde musikk uten å ha noen «masterplan» til grunn. Samtidig var musikken også en måte å utvide verdensbildet vårt på.

– Hva føler du i dag når du reiser tilbake til Libanon?

– Jeg føler en sterk forbindelse fordi den musikalske arven fra Midtøsten alltid har vært en del av meg. Samtidig er enhver reise tilbake en påminnelse om at Libanon aldri har tatt et oppgjør med sin krigshistorie. Krigsherrene har fått lov til å fortsette å være en del av maktapparatet. Det er noe dysfunksjonelt over et samfunn som ikke tar et oppgjør med slike sår i sin egen historie, sier Yasmine Hamdan til Dagsavisen.

Les også: Her er ukens konsertanbefalinger

Rocker scenen

Hun har en tilstedeværelse som merkes også etter at musikken har stilnet». Avisen merker seg også den politiske undertonen i enkelte av tekstene, og siterer fra den ferske låten «Douss» og teksten «Den arabiske våren gir oss slagord, løgner og svik».

Det som er nytt, er at jeg har lagt enda større vekt på å ha kontroll over alle ledd i produksjonen denne gangen. Jeg er på et stadium der jeg stoler hundre prosent på meg selv samtidig som jeg heller ikke er redd for å prøve ut nye ting, forklarer hun. En strategi som mottakelsen både av den nye platen og de mest nylige konsertene tyder på at har vært vellykket.

Parkteatret

Den seneste videoen «Balad» er tilgjengelig på YouTube. Denne musikkvideoen har hun laget sammen med sin ektemann, filmskaperen Elia Suleiman, i Norge mest kjent for filmen «Gud griper inn» (2002). Åpningsscenen i videoen «Balad» inneholder et trafikkork på en trefelts motorvei, så det er naturlig med assosiasjoner til åpningsscenen i «La La Land».

– Ingen av oss hadde sett «La La Land» da vi lagde videoen, så det finnes ingen direkte inspirasjon. Faktisk så jeg ikke filmen før den dukket opp på en flytur lenge etter at vår video var i boks, insisterer Yasmine Hamdan.

Les også: Aktivisme på blodig alvor

Politisk

I andre deler av verden er sensur et hinder for fri informasjonsflyt. Musikkvideoen er likevel først og fremst et kunstnerisk uttrykk, og derfor er denne kritikken litt mer subtilt uttrykt i «Balad»-videoen.

Hun er opptatt av film, og hadde en mindre rolle i Jim Jarmusch-filmen «The Only Lovers Left Alive» i 2013.

Hun håper å kunne utvide vekselbruket mellom musikk og film ytterligere. Hun følger med på skandinavisk film også, og er særlig opptatt av den svenske filmregissøren Roy Andersson. Hun blir glad for å høre at Oslo-besøket i november kan være en anledning til å få med seg Gullpalme-vinneren «The Square» fra Andersson-disippelen Ruben Östlund.

– I tillegg må jeg bruke Oslo-besøket til å handle varme klær. Jeg skal jo til Moskva i desember også, det blir sikkert enda kaldere enn hos dere. Kanskje Oslo-besøket kan være en god anledning til å utstyre meg for tre russlandskonserter i desember, ler Yasmine Hamdan.

 

Annonse