Nye takter

Uvanlig pianomann

Søkende og prøvende fra Morten Qvenild.

Dagsavisen anmelder

4

POP

Morten Qvenild

«Personal Piano» Hubro

Pianoet til Morten Qvenild høres ikke ut som noe vanlig piano. Noen ganger høres det ikke ut som et piano i det hele tatt, og dette er definitivt ikke noen vanlig pianoplate.

Qvenild har spilt på en rekke sentrale norske plateutgivelser de siste årene, først kjent som det magiske orkestret i Susanna & The Magical Orchestra, så gjennom sin egen pianotrio In The Country, som begge har vært relativt ukonvensjonelle, men som likevel ikke helt hadde forberedt lytterne på hvordan hans aller første soloplate ville bli: Lag på lag av forskjellige lyder skapt av anslag på et flygel, manipulert på ulike måter (live gjør han visst dette i sanntid, kanskje har han gjort det slik her også, men plata låter mer studioskapt). Over dette halvt hvisker, halvt synger Qvenild nesten uhørbare tekster, gjerne med autotune på vokalen.

«Personal Piano» er mer av en eksentrisk popplate enn jazz, oftest med popstrukturer i bunn for de sju relativt lange låtene eller improvisasjonene. Og selv om versjonen av Calvin Harris/Rhihanna «We Found Love» er nesten ugjenkjennelig, løfter den fram skjulte sider ved låten.

Det er en søkende og prøvende plate, som kanskje ikke bærer interessen mange ganger etter fascinasjonen ved første avspilling, men det er absolutt et tankevekkende pianoutspill. PS/NB: Dette er den andre av fire album på fire uker fra plateselskapet Hubro, som de siste par årene har gitt ut en rekke spennende plater fra nye konstellasjoner der jazz grenser mot rock, pop, støy, folk, samtid og framtid. Se også intervju med Erland Dahlen og Geir Sundstøl foran i avisen. Da er det bare Møster vi ikke har nevnt nå. Følg med neste uke.