Ung, men voksen

– Rart at man kan bli en kjent person. Det er ikke noe jeg hadde trodd skulle skje med meg, sier Aurora Aksnes. 18 år gammel nå. I løpet av et drøyt år har hun gått fra å være et ukjent nytt navn på Bylarm-programmet til å bli et etterspurt navn i både inn- og utland. I motsetning til mange andre går det an å tro på Aurora Aksnes når hun sier at målsettingen aldri var å bli kjent.

– Jeg drømte aldri om å være med i «Idol» eller noe sånt. Da jeg begynte å tenke på å drive med musikk som jobb var planen at jeg kunne skrive for andre artister, sier hun.

Hektisk

Med den nye EP-en «Running With The Wolves» har Aurora Aksnes gitt ut seks låter, mot bare tre før. Likevel var oppmerksomheten voksende allerede da vi snakket med henne før Øyafestivalen sist sommer. Da var det bare et halvt år siden hun i hui og hast hadde satt sammen et band for å debutere på Bylarm. I løpet av et par hektiske Bylarm-døgn spredte ryktet seg, slik at hun til slutt sang for et stappfullt Gamle Christiania, med lang kø utenfor. Hun fikk også Norsk Musikkråds pris som godt kvinnelig forbilde i bransjen. Men bare så vidt, siden hun egentlig var for ung til å komme inn på Rockefeller der den ble utdelt.

I år kom Aurora Aksnes tilbake til Bylarm, og ble hovedattraksjon, med 1.800 innenfor dørene på Sentrum Scene. Dagen før var hun blitt utpekt til det nye store av selveste Katy Perry, sannsynligvis verdens aller største popstjerne for tida, som la ut en link til videoen «Runaway» på Twitter.

– Jeg våknet opp om morgenen og hadde plutselig fått mange flere følgere på Twitter og Instagram. Jeg skjønte ikke noe, men noen av dem hadde lagt ut tweeten til Katy Perry, og så oppdaget jeg at hun skrev om meg. Det var veldig rart.

Voksen artist

Vi skrur tida enda lenger tilbake: Aurora Aksnes begynte å spille da hun fant et keyboard på loftet hjemme i Os utenfor Bergen. Søsteren hennes hadde brukt det før, men sluttet, og Aurora savnet lyden i huset. Hun ble oppdaget av managementet Made, gjennom en video fra skoleavslutningen i tiende klasse. Der hun sang den ni minutter lang låten «I Had A Dream», og drømte om fred i verden.

– Jeg kan ikke engang spille gitar. De likte stemmen min, ikke sangen, forteller hun.

– Etter at jeg kom i kontakt med Made ble mye forandret. Jeg høres ikke ut som Dylan eller Cohen lenger, ler hun. Men hun høres likevel ut som en voksen artist.

– Jeg har vokst opp med eldre søsken, og opplevd litt i løpet av livet. Jeg ble moden ganske fort. Jeg passet ikke så godt sammen med dem på min egen alder. Men jeg er fortsatt barnslig på mange måter. Jeg er vimsete, jeg fantaserer og dagdrømmer, avslører hun.

Mer privat

Aurora har droppet etternavnet sitt nå. Det gjorde nylig jevngamle Astrid Smeplass, også på sin vei ut i verden, men satte fort inn igjen en S etter fornavnet for å skille seg ut i søkemotorene.

– Jeg ville ikke hete noe annet enn det jeg egentlig gjør. Samtidig blir det litt mer privat når jeg ikke har et etternavn. Jeg føler at jeg kan holde meg litt mer skjult, sier Aksnes.

– Det høres ut som du ikke er helt komfortabel med oppmerksomheten ennå?

– Nei, jeg er ikke det. Jeg kommer aldri til å bli en sånn artist som elsker oppmerksomhet. Jeg får ta det som det kommer.

–Det er et paradoks å jobbe så hardt for å bli kjent, og ikke være så glad i bli det?

– Sant? Jeg blir dratt i flere retninger. Jeg skal bare lage musikk, men jeg er spent på hvordan det går.

Hele album

Det første albumet til Aurora Aksnes kommer i september, med «Runaway», «Running With The Wolves» og ni helt nye låter.

– Jeg vil helst være en albumartist. Ikke en hitartist. Et album er en hel kropp, ikke bare en arm. Det rommer flere følelser. En sang kan ha en stemning, et album har alt. Og jeg vil gi ut plater, de er så fine å ha, mener hun. Den nye EP-en hennes kommer snart på titommers vinyl.

Aurora Aksnes spiller på Over Oslo-festivalen 17. juni. Denne dagen er allerede utsolgt, men hun er tilbake med egen konsert på Rockefeller 26. september.

– Hele tida er det veldig spennende, døgnet rundt, med mye å glede seg til, og både nerver og forventninger. Det er skummelt. Men jeg drikker te og slapper av så mye jeg kan. Jeg er flink til å flykte og tenke på noe helt annet, sier Aurora Aksnes.