Nye takter

Toppen av popen

Hans forrige album ble ett av de mest spilte i verden. Oppfølgeren er litt bedre.

Bilde 1 av 2

Ed Sheeran

«÷ (divide)»

Asylum/Warner

4

Ed Sheeran er verdens største popstjerne i 2017. Dette er han ikke helt komfortabel med: «I used to think that nothing could be better than touring the world with my songs/I chased the perfect life, I think they painted it wrong/I think that money is the root of all evil and fame is hell». Dette synger, nei, rapper Sheeran, i åpningslåten «Eraser». Sanger om hvor forjævlig det er å være berømt kan være ganske plagsomme, og dette er ingen overbevisende begynnelse på det nye albumet.

Handlingen kommer i stedet ordentlig i gang med den også sannsynligvis selvbiografiske «Castle On The Hill». En sang vi omtalte da den kom som singel i januar, og lurte på hvordan det egentlig går når han møter de mindre vellykkede gamle vennene igjen, der han kommer med verden som lekegrind, kanskje eier det omtalte slottet på høyden nå, og kanskje kan kjøpe den store solnedgangen i refrenget? Som en twitter-kontakt bemerket, det er også noe eget med en 25-åring som lengter tilbake til de gode, gamle dagene. Bortsett fra alt dette høres det ikke ut som Ed Sheeran lider noen nød. Albumet viser stort overskudd, selv om han mangler ideene som gjør ham like stor kunstnerisk som kommersielt.

Ed Sheeran har hatt en lang og god pause, Vi avsluttet anmeldelsen av hans forrige album med at han etter utgivelsen av «+» (pluss) og «x» (ganger) kunne komme til å gå i minus neste gang, hvis han ikke skjerpet seg litt. Så kommer i stedet «÷ (divide)». Vi kunne skrevet en avhandling om at divide kan bety både «dele» og «splitte», to motstridende moralbegreper, men så dypsindige er ikke sangene til Ed Sheeran. Snarere tvert imot. Og det kan ofte være godt å høre.

Ed Sheeran har fylt Wembley Stadion tre kvelder på rad helt alene med gitaren, med en kvart million mennesker til sammen. At en sånn mann kan bli verdens største popstjerne må vi bare ta av oss hatten for. En folkelig, ukomplisert visesanger, men egentlig en usannsynlig popstjerne Da kan det bare være at noen av sangene hans er så irriterende enkle som hitlåten «Shape of You».

Den soulaktige «Dive» viser at han både kan lage gode sanger, og synge dem med innstendig overbevisning. «Perfect» er Sheerans «Wonderful Tonight», og «Hearts Don’t Break Around Here» er også en ballade godt over gjennomsnittet. «Galway Girl» er et tjo-og-hei-nummer, om ei dame han hadde så morsomt med at han lovet henne å få være med i en sang. Uforpliktende moro, uten at det er noe galt i det. Det er også lett å like den forsmådde harangen «New Man», om den nye mannen som kanskje ikke er så stor stas som hun liker å tro.

To versjoner av albumet er gitt ut, med enten 12 eller 16 spor. Den lengste utgaven viser enda flere sider av allsidigheten, der Sheeran leker med afrikanske takter og tonen i «Bibia Be Ye Ye», og en stor irsk romanse, nå knyttet til hans egen familiehistorie, i «Nancy Mulligan». Det er bare i lengden at alt dette blir for mye av det gode.

Mer fra Dagsavisen