Tilbake til naturen

– Ja, hva hadde jeg vært uten Arvid Hanssen? Det var gjennom denne filmen jeg ble kjent med kunsten. Jeg var helt oppslukt av innspillingen, satt og fulgte med på alle opptakene jeg ikke var med på, selv om de sa at jeg kunne ta pause. Da jeg hadde gjort den siste scenen min, gråt jeg. Og ba tynt om vi ikke kunne gjøre den én gang til. Og så fikk jeg en kassett med Roxy Music av noen i crewet, som jeg hørte på mellom opptakene. Det var en åpenbaring. Jeg forsøker å ta vare på følelsen av å være 14, nysgjerrigheten, og å gi alt, forteller Anneli Drecker.

[ Les Dagsavisens anmeldelse av Anneli Dreckers ferske album her ]

Tekst i fokus

Fire år etter dukket Anneli Drecker opp i Bel Canto, som ble et av Norges mest omtalte band både i inn- og utland fram til de la opp i 2003. Nå er det ti år siden Drecker ga ut sitt forrige soloalbum. Hun har jobbet som skuespiller ved Hålogaland Teater, sunget med Röyksopp, vært dommer i «Idol» og deltaker i både «Stjernekamp» og «Hver gang vi møtes». Hun er dessuten stipendiat ved Det kunstfaglige fakultet ved Universitetet i Tromsø, med et prosjekt om «den moderne urstemme og tradisjonsmusikernes stemmebruk i en moderne popmusikksetting». Hun har ikke brukt så mye av dette når hun synger nå?

– Jeg har sunget veldig enkelt her, for at tekstene skal være i fokus, forklarer hun.

Anneli Drecker møtte Arvid Hanssen under innspillingen av «Søsken på Guds jord».

– Du må huske at jeg var et barn. Jeg var nervøs over å møte ham. Han var en stillferdig mann som satt i rullestol. Margit i boka har mørkt hår så jeg var redd for at han ikke skulle like det, jeg spurte ham om dette. Han bare flirte, jeg tror han syntes det var greit.

Til utlandet

Diktene til Arvid Hanssen (1932 – 1998) var allerede oversatt av forfatter og musiker Roy-Frode Løvland da han ba Anneli Drecker framføre dem på en konsert i 2012.

– Han har kjøpt gården der «Søsken på Guds jord» ble spilt inn, og lagde en festival 30 år etter filmen, på det som ville vært Hanssens 80-årsdag.

– Jeg kjente allerede poesien og bøkene til Arvid Hanssen. For meg er dette nært. At tekstene er oversatt til engelsk gjør at vi får en sunn distanse til dem. I Nord-Norge føler folk at de har et eierskap til tekstene, spesielt etter plata til Tove Karoline Knutsen, sier Drecker

Arvid Hanssens dikt har nemlig vært tonesatt med stort hell før, av Tove Karoline Knutsen, som i 1980 gjorde suksess med «Blå kveill» der spesielt «Kom sommarvijnn» har fått en god plass i den store norske sangboka. Med Anneli Dreckers nye melodi heter den nå «Come Summer's Wind».

– Jeg kunne ikke sunget på Senja-dialekten til Arvid Hanssen. Den er mye bredere, og folk i Tromsø hadde reagert. Maria Haukaas Mittet kunne gjort det, ikke jeg. Og versjonene til Tove Karoline Knutsen er jo så fine. Min misjon med dette er å gjøre diktene bedre kjent i utlandet. Jeg har jobbet med tekster av John Donne før, sammen med Ketil Bjørnstad, og jeg synes ikke at Arvid Hanssen er noe dårligere. Han har noe hamsunsk over seg også. Tekstene handler mye om mennesket i naturen.

Fortsatt aktuelt

Anneli Drecker synes det var befriende å få et sett ferdige tekster hun «bare» skulle lage melodier til.

– Mange av melodiene mine har stoppet opp fordi jeg ikke fant de rette ordene selv. Melodien til «Alone» er laget fem år før jeg fikk denne teksten. Jeg hadde prøvd å lage en egen tekst, så fikk jeg denne, og så passet den rett inn. Det ble den første sangen til denne plata, sier Drecker og begynner å synge.

– Da skjønte jeg at det var meningen at jeg skulle gjøre dette.

«Alone» er nå også blitt åpningssporet på albumet. Men gjensynet med Dyrøy var ikke bare godt da Drecker kom tilbake for å synge tekstene til Arvid Hansson.

– En hel kystkultur er i ferd med å forsvinne. Den lokale skolen er nedlagt, båtene er borte, døra på samfunnshuset er snekret igjen, det er bare sommerhus igjen, sier hun.

– Naturen er ikke til stede i folks liv, unntatt som et rekreasjonstilbud. Alle tar bilder av seg selv på jævla toppturer. Det er jo et behov vi har, mener Drecker, som i alle fall har potetåker i hagen hjemme i Tromsø. Og synes at poesien til Arvid Hansson er like aktuell i dag som da den ble til.

– Det er ikke noe som er gammelmodig over disse tekstene. De handler om ensomhet og ikke leve i pakt med seg selv. Vi spøker om gamle som prater om været, men jeg skulle ønske jeg kunne prate om været og vite hva det betyr at skyene ligger lavt. Vi kan knapt nok navnene på tresortene lenger. Skal vi lære de yngre å forvalte naturen må vi vite sånt.

Utfordrer seg selv

– Jeg kunne gitt ut ei plate etter «Hver gang vi møtes». Det hadde sikkert vært strategisk lurt, men jeg var bare med for å hygge meg med gode kolleger. Jeg sier bare ja til sånne programmer som har med musikk å gjøre. Det samme med «Stjernekamp», som viser hvordan det er å jobbe med dansere og storband, folk vet ikke hvordan det funker. Det var ikke konkurransen som var målet for meg, men å utfordre meg selv, utenfor komfortsonen.

Anneli Drecker har også gjort enkelte jobber med Bel Canto igjen i moderne tid. De skal gjøre en konsert på Canal Street i Arendal i sommer, og hun utelukker ikke flere gjensyn senere. Men Nils Johansen studerer medisin, Geir Jenssen lager musikk som Biosphere, og hun har mer enn nok å gjøre selv. Trioen har fire nye låter klare til bruk, mens Drecker og Johansen har mengder av ubrukt materiale fra årene de fortsatte som duo.

– Bel Canto har 30-årsjubileum i 2017, så vi får se, smiler Drecker lurt, og sier til slutt at hun er mer enn fornøyd med tilstanden som den er.

– Jeg har det helt perfekt. Jeg er trebarnsmor, jeg har laget plater, jeg har turnert med a-ha og Röyksopp, og i en alder av 46 år kan jeg fortsatt leve av dette. Jeg ville ikke heller vært meg selv for 30 år siden.