Tilbake til jetalderen

«Dette er ikke musikk for 40 år gamle platesamlere», sa Knut Schreiner da vi møtte Kåre & The Cavemen før utgivelsen av «Jet Age» i 1997. Denne reporteren hadde spurt gruppa om noen av de utallige referansene til gammel popmusikk som dukker opp på debutalbumet. Når dette nå kommer på vinyl, er vel nettopp 40 år gamle platesamlere blitt en viktig målgruppe?

Kulturell verdi

– Ja, nå er det nok det. Det er jo nesten 20 år siden den kom ut. Vi var i begynnelsen av 20-årene selv. Med et ungt publikum. Da var vi en del av poplandskapet. Vi var på VG-lista, på «Absolute Music» og ble intervjuet i Topp, forteller Knut Schreiner.

Føles det ikke som et nederlag å bli innhentet av fortida nå?

– Nei, det kan jeg ikke si. For det første er det gøy å se at noe vi har laget blir ansett for å ha kulturell verdi. For det andre, så er det et reelt marked for dette, selv om vi spiller for 40-åringer. Konserten på Parkteatret ble utsolgt på én dag. På Øya skiller du deg heller ikke ut som 40-åring lenger.

– Med slike vinylutgivelser ser vi en institusjonalisering av sjangeren. Rocken er ikke lenger en kulturell pådriver, ikke i utvikling, men et uttrykk som må bevares. Som vi også ser med rockmuseer og utstillinger av plateomslag, på samme måte som det har vært med jazz, blues og klassisk musikk, mener Schreiner.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Forfriskende cocktail

Kåre & The Cavemen ble først kjent som husband i «Billig lykke», det første TV-programmet til Anne-Kat Hærland. Men en forfriskende cocktail av rekke gamle stilarter, framført som rendyrket instrumentalmusikk.

– Kåre & The Cavemen var et konsept som vi ikke hadde noen ambisjoner med. Men vi fikk spilt mye. Kanskje fordi vi ikke var skjemt av dårlig sang og dårlige tekster. Vi var ikke preget av samtidas trender, men trendy likevel. «Jet Age» er en typisk 90-tallsutgivelse, selv om vi var retro. Med en postmoderne innstilling. Alt var konstruksjon. Derfor ble det oppfattet som nytt, mens mye annet var alvorspreget og melankolsk.

Knut Schreiner har selv beskrevet utgangspunktet i en tekst på omslaget til nyutgivelsen: «For om vi virkelig mente noe, så var det at store deler av norsk musikklandskap var kjedelig. Melankolsk og alvorlig bergensbølge. Akustisk og underfundig distriktshøyskolerock. Skrik og bråkete gitargufs fra Trondheim. Vi ville at folk skulle komme inn på konsert med oss og bli underholdt av et utadvendt band som gir 100 prosent og har det gøy. Det var blant annet derfor vi likte så godt sekstitallets band – underholdningsaspektet; matchende sceneklær, stilig sceneoppsett, balsamhår og smil.»

Godt stoff

Kåre and the Cavemen ble fort godt stoff, med Kåre Joao Pedersen og Anne-Kat Hærland som et hett alternativt kjendispar. Kåre poserte også naken på forsiden av Puls. Gruppa var frekkere enn de fleste i intervjuer og skrev «P3 IS KILLING MUSIC» på en singel da de etter en stund ble spilt litt mindre på radio enn de hadde vært vant til. De ble truet med sparken av Quart etter at de i et intervju her i avisen kritiserte festivalens behandling av norske artister. Og da de skulle spille på åpningsfesten til platebutikken Virgin Megastore, ble de anholdt av politiet for angivelig å ha stjålet en CD med The Prodigy. Gruppa nektet for forholdet, og for egen regning synes vi påstanden faller på sin egen urimelighet. Men det ble gjerne litt oppstuss rundt Kåre & The Cavemen.

– På midten av 90-tallet kom undergrunnen inn i mainstreamen. Før hadde vi bare hatt nærradioer, Rock Furore og Blitz. Nå var vi i NRK og Dagbladet og hadde kontrakt med stort plateselskap. Vi ønsket nok å være tabloide kjendiser etter britpopmodellen. Men dette var en uskyldig lek, sier Schreiner i dag.

Gode minner

Knut Schreiner er i ferd med å avslutte en masteroppgave i sosiologi om artistrollen i digitaliseringens tid. I tillegg til å fortsatt være gitarist i Turbonegro, er han blitt en flittig musikkskribent. Hva synes han om «Jet Age» i dag?

– Den låter naivt og uskyldig, men jeg beundrer det hemningsløse, ungdommelige pågangsmotet. Jeg synes det var bra gjort til å være 22 år gamle gutter fra Harestua. Men vi hadde holdt på litt med å utvikle greia før vi ga den ut, forteller han.

Og nå går det igjen an å se Kåre & The Cavemen med ujevne mellomrom.

– Vi gjorde to festivaler i fjor sommer, og nyutgivelsen av «Jet Age» er en god unnskyldning for å spille litt mer. Det er viktig for oss å bevare dette på et sånt nivå at det er hyggelig, med uskyldighet og entusiasme knyttet til det. Vi er jo barndomsvenner som har gode minner knyttet til gruppa, spesielt fra den første fasen.

Kåre & The Cavemen spiller på Parkteatret neste fredag (utsolgt), og på Granittrock på Grorud i september.

Andre runde

«Jet Age» med Kåre & The Cavemen kommer ut på det nye plateselskapet Round 2, som spesiali­ser­­­er seg på å gi ut gamle, nor­­­ske album på vinyl. Den første som kom i vår, var Folques første album fra 1974. Senere følger de­­but­albumet til Firebeats Inc (tilbake på LP for første gang siden 1967), «Ragnarock» med Under­takers Circus fra 1973 og «Slo-Mo Suicide» med Ricochets fra 2000.

– Målet er å lage de bes­­­te versjonene som har vært gitt ut av disse platene, sier Erik Jansen i selskapet.

Dette innebærer både å pusse opp lyden og å lage omslag som ikke står tilbake for originalen. «Jet Age» har bare vært gitt ut på CD før. Jansen forteller at datafilene til omslaget var borte, og det holder ikke å blåse opp et CD-omslag til LP-format. Han som malte bildet hadde solgt originalen videre til en som hadde solgt det videre igjen. Løsningen fantes på en konsertplakat som Rockheim hadde, der coveret var reprodusert i akseptabel størrelse.