Til minne om Lister

Han var bedre kjent som artisten Lister. Riktignok ikke så kjent som han burde ha vært, men så var det aldri målet heller, med den særegne musikken han lagde.

Ved overgangen til den nye tida fra 70- til 80-årene var Lister en av de store Nye Takter-heltene, for alle de som likte musikk som låt annerledes enn det meste av resten. Lister hadde vært sentral i fanzina Rockefilla, som var aller først ute i Norge med å skrive om den nye musikken, og medvirket til at Trondheim lenge var den eneste byen i landet med et miljø for ny rock. Lister startet Sjølmord, gikk videre til Johnny Yen Bang, og deretter Opoponax, som var med på det æra-definerende samlealbumet «7000 riff». Da oppfølgeren «Kraftrock» kom året etter het bandet hans Jehovas vitner. Og sånn holdt han på. Alltid med noe nytt.

Mest kjent av disse gruppene ble Det Elektriske Kjøkken, som ga ut «Konkret rock» tidlig i 1981. Dette var den første plata som kom på Oh Yeah – ikke et etablert selskap til å begynne med, men en etikett som siden ble brukt av flere trondheimsband som en slags felles profil. Etter hvert ble Oh Yeah etablert som selskapet til DumDum Boys. Min egen favoritt med Lister er singelen «Ta et vink», nå under navnet Morten Munks Glade Dager.

I et intervju med Jan Arne Handorff i Nye Takter fortalte Lister at han så seg selv som en hippie i forkledning. Han var en av de få som turte å peke på likhetspunktene i den alternative musikken før og etter punkomveltningen, at det alltid handlet om å frike ut med det primitive. «Jeg synes folk i Norge tenker for mye på rock’n’roll framfor å bruke seg sjøl», sa Lister. Og: «Jeg synes det er artig å høre på musikk jeg ikke liker». Et godt sammendrag av nysgjerrigheten og de lekne holdningene som gir han en viktig plass i norsk rocks historie.