Annonse
Laura Marlings sjette album på ni år er et av hennes beste.

Sterk og selvsikker

Laura Marling fortsetter å lage de fineste sangene. En artist i ordets rette forstand.

Annonse
Nye takter

 

6

Laura Marling

«Semper Femina»

More Alarming

 

Laura Marling ble oppdaget som 18-åring. To år etter hadde hennes to første album blitt nominert til den prestisjetunge britiske Mercury-prisen, men hun valgte å gå litt andre veier enn det vanlige popsirkuset. Mens Florence & The Machine toppet plakaten en sen Øya-kveld i forfjor spilte Laura Marling i tre kvarter midt på dagen. Det kunne vært omvendt, men vi skal bare være glade for at Marling høres ut til å trives best med litt mindre oppstuss rundt seg.

«Semper Femina» er latinsk for «alltid kvinne». Dette feministiske prosjektet begynte med et ønske om lage sanger som ser kvinner gjennom øynene til menn, og ta kontroll over disse beskrivelsene. Hun endte like godt med å beskrive kvinner gjennom kvinners egne øyne. Hvordan dette arter seg tekstmessig er ikke umiddelbart innlysende, tekstene er ikke opplagt forklarlige sånn sett, men desto mer fengslende, og åpne for fortolkninger.

For eksempel: I et intervju om det nye albumet med The Guardian forteller Marling at hun tidlig ble lei av at de rundt henne tok fra henne gitaren når hun skulle synge, selv om hun opplagt spilte (og spiller) mer enn godt nok selv. I «Don’t Pass Me By» synger hun «You take my old guitar/And sell it off by parts», her om et vanskelig forhold. Det er kanskje et tilfeldig sammentreff, men det kan også være slik hun kanaliserer sine erfaringer. Sangene til Laura Marling gir lytterne store friheter.

Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook!

Det som er mer opplagt udiskutabelt er at Laura Marling igjen får tekst og musikk til gå opp i en høyere helhet. «We love beauty/Cause it needs us to», synger hun i storartede «The Valley». Til intrikat fingerspill på gitar, et delikat strykerarrangement, det høres ut som klassisk sent 60-tall, og er så flott som det kan få blitt. Ofte kan en begynne å lure på hvem det er hun minner mest om, er det Van Morrison, Nick Drake, Joni Mitchell eller en annen av de gamle store, men det er egentlig ingen av dem, bare følelsen av noe som er sublimt fint.

«I can no longer close my eyes/While the world around me dies/At the hands of folks like me/Seems like they fail to see», synger Laura Marling i «Next Time», og blir sjelden mer konkret. Denne anmeldelsen skrives selveste 8. mars, og mer enn konkrete meldinger hører jeg en overordnet selvsikker styrke, selv om sangene ikke roper høyt om oppmerksomhet.

I 2015 var Laura Marling i Norge: Fløy høyt over Øya

Albumet slutter med «Nothing, Not Nearly», en sånn «større enn alt er kjærligheten»-sang, som er mer pågående elektrisk enn det vi har hørt før på albumet. En antydning om at hun har enda flere triks oppe i ermet. Laura Marling har laget seks innholdsrike album nå. Vi kan minne om at hun bare er 27, men dette begynner å ligne en av de store karrierene i nyere popmusikk.

Les også: I en egen klasse

Hør også Laura Marlings podkast på reversalofthemuse.com, der hun intervjuer kjente og ukjente kvinnelige artister om deres erfaringer i musikkbransjen.

Annonse