Nye takter

Sterk gjendikter

Den hadde vi ikke sett komme: Bratland synger Thåström!

Dagsavisen anmelder

4

Ingebjørg Bratland

«Hjarteskjell»

Sesong 1

Det virker lenge siden Ingebjørg Bratland vant Folkelarm (det var i 2010). I mellomtiden har hun blitt en av landets mest populære artister og mest gjenkjennelige vokalister. Nå fremstår Bratland i stadig større grad som en moderne voksenpop-artist, der innslagene av folkemusikk blir stadig færre. Men den uforlignelige stemmen hennes klinger fortsatt av folkesangen. «Hjarteskjell» er hennes tredje soloalbum, ikke medregnet duettplaten med sambygding Odd Nordstoga. Hun fortsetter å skrive mesteparten av låtmaterialet selv, og har på denne plata utvidet kretsen av samarbeidspartnere. Her har hun spilt inn med Kåre Vestrheim (Highasakite, Marit Larsen m.m), Martin Sjølie (Maria Mena), en låt med Lars Horntveth (Daniel Kvammen, bare for å nevne det ferskeste, Susanne Sundfør, utallige andre), i tillegg til hennes faste studioteam Espen Lind/Geir Hvidsten. Det var riktig å søke andre medspillere denne gangen. Samtidig er det som om de ikke riktig våger å ta ordentlig i for å trekke Ingebjørg Bratland i en eller annen retning som kunne skapt et spenn. Her er det mye myk romklang og forsiktige beats.

Dermed kommer mye an på låtmaterialet. Åpningslåta og radiohiten «Bror» er en klokkeklar treff, og en av Bratlands flotteste låter hittil. En av de mest vellykkede låtene er «Finn du frem», med en snedig gitar-twang og noen uventede detaljer i rytmikken. Bratland har skrevet åtte av ti tekster selv her, som veksler mellom fine observasjoner – «himmelen var rosa der i gata vår, men ingen får / vite kven eg sprang i frå» – og slitte fraser. Det virker som at Bratland ennå ikke helt har funnet sin egen stemme som tekstforfatter, selv om hun har gode tilløp. Også på tekstfronten er Bratland best når hun våger mest, som når hun bruker dialekt – «hóri blei du av?».

Men som gjendikter og låttolker imponerer hun stort, igjen. Sist gang noterte hun seg for en definitiv versjon av nobeldikteren Bob Dylans «Make You Feel My Love». Denne gangen har Bratland oversatt trad.låten «My Dear Companion», mest kjent med Dolly Parton/Linda Ronstadt/Emmylou Harris-trioen, til «Min allar kjæraste». Den utfyller Bratlands egne sanger om lengsel med et sterkt og klarere billedspråk, og utgjør et friskt akustisk pust på plata. Og så, platas uventede høydepunkt, denne hadde vi ikke sett komme: Ingebjørg Bratland synger Thåström! Hun har løftet fram «Over sundet» fra den svenske rocklegendens 2009-album «Kärlek är for dom». Langt fra noe opplagt valg, en rolig pianobasert ballade der sundet vel markerer skillet til det hinsidige, jf. «hist ved floden» osv. Uten å gjøre noe radikalt annerledes med låten gjør hun den bare lysere, vakrere, og på et vis bedre, uten å miste tyngde. Det er som hun forløser et potensial som Thåströms originalinnspilling antydet, og som bandet hjelper henne å finne fram til. «Fullkomligt knäckande», som de ville sagt der over. Så dette var en god idé. Kanskje flere burde synge Thåström.

Spiller i Stavanger Konserthus 22. november og i Oslo Spektrum 25. november.