Nye takter

Smektende bekymringsmeldinger

Sangene til Lana Del Rey sleper seg videre med utsøkt eleganse.

Dagsavisen anmelder

4

Lana Del Rey

«Honeymoon»

Universal

Store og mørke, fulle av vanskelige betroelser i tunge og nesten truende lydbilder. Tittelåten på «Honeymoon» helt til å begynne med kunne vært temalåten til en blodig film noir. Smektende og stemningsfull, men med en dramatisk undertone som kommer igjen og igjen på hele albumet. Lana Del Rey hadde vært det opplagte valget til å lage den nye James Bond-låten, hvis det ikke hadde vært så ubehagelig å høre godt etter på de vakre sangene hennes.

Lana Del Reys «Music To Watch Boys By» er en sterk kontrast til Bob Crewes «Music To Watch Girls By», som var 60-tallet på sitt mest uskyldige. Lana Del Reys betroelser høres nesten ut som en bekymringsmelding. En rekke av sangene hennes refererer til gammel popmusikk, ofte direkte, eller som i «Freak», med en tekst som utelukkende er satt sammen av gamle klisjeer. Som en øvelse i hva man kan slippe unna med, men effektiv likevel, både for popnerder og mer ubesudlede lyttere.

«Honeymoon» er skrevet og produsert sammen med bransjeveteranen Rick Nowels. De går tilbake til hop hop-sporene fra Lana Del Reys første album, mens Dan Auerbach ga «Ultra­violence» et strøk av rock i fjor. Likevel er «Honey­moon» veldig lik «Ultra­violence» både i stil og innhold. Det tyder på at det er Lana Del Rey som selv er det sterkeste leddet i kjeden. Det er neppe noen andre som har foreslått at hun skal ta en pause for å resitere T.S. Eliot midtveis.

«I’ve got nothing more to live for/Ever since i found my fame», synger hun med elegant, livstrøtt dekadense i «God Knows». Men helt til slutt kommer en versjon av «Don’t Let Me Be Misunderstood», først sunget av Nina Simone, kanskje som et slags etterord for alt vi har hørt: «I’m just a soul whose intentions are good». Igjen sitter vi igjen med følelsen av at Lana Del Rey er en helt usannsynlig popstjerne, så vanskelige som sangene hennes ofte er.  Vi kan bare omskrive konklusjonen om fjorårets «Ultraviolence» lite grann: Lana Del Reys nye album er ikke fullt så stort som det forrige, men det kommer til å bli like lite spilt.