POP
Damon Albarn
«Everyday Robots»
Universal
I disse dager har britene markert 20-årsjubileet for britpop med brask og bram. Blur-albumet «Parklife» fra våren 1994 er kanskje den platen som best har overlevd disse 20 årene, med sin miks av presis observasjon, godlynt satire og knallfarget feiring av det erkebritiske. Siden har Damon Albarn gjort mye for å unngå å gjenta seg selv, mange ganger med stort hell - bandprosjektene Gorillaz, The Good The Bad & The Queen, samarbeidet med vest-afrikanske musikere, diverse bisarre musikaloppsetninger. Nå har han kommet til «det personlige soloalbumet», som allerede har vakt oppsikt i hjemlandet, med sin dulgte antydning om år med heroinbruk, i en av låtene her: «You And Me»: «Tinfoil and lighter (..) Five days on, two days off». Gjesp. Det burde framstått sjokkerende, men låter temmelig uengasjerende. Der Albarn ofte har vært artig å følge på grunn av sine storslåtte prosjekter, har dette et uambisiøst preg, litt sånn «rusle rundt i joggebukse i hjemmestudioet». Slentrende beats, samplinger i bakgrunnen, hint til afrikansk musikk her og der, besøk av Brian Eno: Ingenting av dette fenger noe særlig, så lenge låtmaterialet er like grått som coveret. Plata D tjener mest til å understreke at «Parklife» kanskje var Damon Albarns fineste stund som låtskriver.