4
Mary J. Blige
«Strength Of A Woman»
Capitol
«Hell hath no fury like a woman scorned» ble det sagt i et gammelt skuespill fra middelalderen, og Mary J. Blige er virkelig rasende etter slutten på 13 år langt ekteskap med mannen som også var hennes manager: «There’s a special place in hell for you/You gonna pay for what you did to me», synger hun i «Set Me Free». Vi hører mange oppbruddsalbum, ofte innadvendt selvransakende. Blige blottlegger også sjelen, men legger ikke noe imellom. Dette er ufiltrert soul.
Mary J. Blige var en av de store nye soulstjernene på 90-tallet. Hun var stor nok til å være folkelig hovedattraksjon på jazzfestivalen i Molde. Albumene hennes pleide å være begivenheter. Vi hørte sist fra henne med «London Sessions» for tre år siden, der hun jobbet sammen med flere av de hippeste nye navnene i britisk musikk. Nå er hun tilbake i L.A. som om ingenting har skjedd, stilmessig sett. Men hun har altså blitt skilt siden sist, og det får vi høre om. Om og om igjen.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Det er imidlertid en utvikling på albumet. Den begynner smektende med selvtrøstende «Love Yourself» (med Kanye West i et selvforherligende rapvers). Mer oppbyggende selvtillit kommer med Missy Elliott i «Glow Up». Etter hvert kommer erkjennelsen av at det kommer bedre tider. Som helhet er albumet en slags arbeidsseier, her en lang rekke sanger som er fint, ordentlig og intenst framført, men sangene i seg selv går litt over i hverandre, og albumet mangler låter som når de helt store høydene.