Nye takter

Sivert i nytt band

20 år etter at Madrugada oppsto har Sivert Høyem startet det nye bandet Paradise. – Det er alltid artigst å klatre oppover, sier han.

Sivert Høyem fortalte om ønsket om å være med i et band igjen sist vi snakket med ham, for snart to år siden. Da ga han ut et nytt soloalbum, og la turnéåpningen til Oslo Spektrum.

– Jeg skulle kanskje ønske at fallhøyden var litt mindre da, ler han.

Det viser seg at et nytt band allerede var på gang. Nå kommer deres første EP, nøyaktig 20 år etter at Madrugada fikk platekontrakt, og begynte på veien mot å bli Norges største i mange år etterpå.

– Madrugada er det eneste andre bandet jeg har vært med i. Men det var likevel annerledes. Et band tuftet på kameratskap, alt var første gang. Det var en annen tid. Veldig lenge siden, sier Sivert Høyem.

Ikke «supergruppe»

Paradise startet 11. november 2015. Da var Høyem invitert på konsert med Marianne Faithfull, av lydmannen som kaller seg Head, som også produserte Madrugadas tredje album «Grid». På gitar i Oslo Konserthus var Rob McVey, på trommer Rob Ellis, som også har spilt mye med PJ Harvey. Etterpå havnet Høyem og McVey på bar, der det viste det seg at begge gjerne ville starte et nytt band. Ellis var ikke med ut, men ble med etterpå. Etter hvert også bassisten Simone Butler fra Primal Scream. Besetningen er likevel ikke kjent nok til at Høyem synes Paradise kan kalles en «supergruppe».

– Jeg ser at det er blitt omtalt sånn. Det er ikke reelt. Dette er et ferskt band. Vi har skrevet noen låter, og gjør det vi gjør. Vi stiller på lik linje med alle andre, mener Høyem. Men konserten på Rockefeller i Oslo 17. november er allerede utsolgt.

– Det er veldig hyggelig. Det er allerede bra oppmerksomhet rundt dette.

Ikke «hobbyband»

For å rydde opp i begrepene understreker sangeren at Paradise heller ikke et «hobbyband».

– Det tar altfor mye tid til å være det. Jeg liker ikke å kalle dette for et sidespor. Jeg har ikke et eneste jazzmolekyl i meg, når det kommer til å kunne spille med masse folk samtidig. Jeg må bli ordentlig kjent med dem. Skal man skrive låter sammen må det være et element av tillit der.

Sivert Høyem synes det er stor forskjell på å være soloartist og bandmedlem.

– I mitt eget band har jeg med begavede folk som bidrar til prosjektet. Men det er ikke et demokrati. Et band er en annen måte å jobbe på. Det var litt av poenget for meg. Først var det litt frustrerende å gå tilbake dit, og ta hensyn til hva andre syntes. Solo er synspunktene til de andre mer verdifull input enn noe jeg må ta hensyn til. Men det ligger en reell verdi i at ikke alt blir som jeg vil. Det er ikke sikkert at jeg alltid har rett.

Paradise kommer til å gi ut en ny EP til våren, og et album til høsten, med flere konserter og festivalopptredener innimellom. Så kommer det kanskje et nytt soloalbum med Sivert Høyem, men så langt inn i framtida har han ikke sett ennå.

Les Dagsavisens anmeldelse: Sivert Høyems Paradise går i strupen på samtiden (Dagsavisen pluss - krever abonnement)

Mer politisk

– Vi har bare én grunnidé: Å lage bra musikk med et klassisk bandformat. Forenkle virkemidlene og gjøre det tydelig. Med så mye kraft og gjennomslag som mulig, sier Sivert Høyem om uttrykket til Paradise. Målsettingen med uttrykket er litt overraskende:

– Dette handler ikke mest om det soniske og estetiske, men tekstene. I tida mellom Brexit og Trump kom følelsen av at verden er kaotisk og skremmende, og vanskelig å forstå. Dette blir reflektert i de tre første låtene, som er mer politiske enn noe jeg har skrevet før. Den siste, «Crying», er bare en låt om å være trist. Men det binder seg opp mot de andre.

– Det er interessant å skrive tekster på engelsk i et band med engelskspråklige medlemmer. Det er stor hjelp å ha med noen som har det som morsmål, som passer på at ting gir mening. Jeg er blitt mer opptatt av dette nå. Det er innlysende at en sang skal handle om noe. Men det er ikke så mange sanger som gjør det. Jeg trenger at ting gir mening, at de sier noe til meg. Jeg vil bli engasjert og rørt av musikk. Dette må handle om mer enn hvor akrobatiske folk kan være med stemmen, sier Sivert Høyem.

Mer fra Dagsavisen